1保羅啟程往羅馬他們決定要我們坐船往意大利去,就把保羅和別的囚犯,交給皇家軍營裡的一個百夫長,名叫猶流。
1Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling.
2有一艘亞大米田來的船,要開往亞西亞沿岸一帶的地方,我們上去,船就開了。跟我們在一起的,還有馬其頓的帖撒羅尼迦人亞里達古。
2Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
3第二天到了西頓,猶流寬待保羅,准他去看看朋友,接受他們的招待。
3Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.
4我們又從那裡開船,因為逆風,就沿著塞浦路斯背風而行。
4Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot,
5渡過基利家和旁非利亞對開的海面,就到了呂家的每拉。
5og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6百夫長在那裡找到一艘亞歷山太來的船,要開往意大利去,就叫我們上了那船。
6Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det.
7一連幾天,船都走得很慢,好不容易才到了革尼土的對面。因為有風阻擋著我們,就沿著克里特背風而行,從撒摩尼對面經過,
7I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone,
8沿著海岸行駛,航程很艱難,後來才到了靠近拉西亞城一個名叫美港的地方。
8og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea.
9過了相當的時候,連禁食節也過去了,所以航行很危險,保羅就勸告他們,說:
9Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:
10“各位,我看這次航行,不單貨物和船隻要遭到損失,大受破壞,連我們的性命也難保。”
10I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.
11但百夫長寧願相信船長和船主的話,卻不相信保羅所說的。
11Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa.
12而且這港口不適宜過冬,所以大多數人主張離開那裡,也許可以到非尼基去過冬。非尼基是克里特的一個港口,一面向西南,一面向西北。
12Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.
13船在海上遇暴風這時南風徐徐地吹來,他們以為風勢有利,就起錨沿著克里特航行。
13Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta.
14可是過了不久,有一股名叫“友拉革羅”(“友拉革羅”意即“東北風”)的颶風,向島上吹襲。
14Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen;
15船給風困住了,不能迎風前行,只好隨著風向飄流。
15da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive.
16有一個小島名叫高達,我們就在這島的背風岸急航,好不容易才把救生艇拉住。
16Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten;
17水手把艇拉上來,用纜索繞過船身捆好。他們怕船在賽耳底擱淺,就收下船帆,任船飄流。
17da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således.
18風浪把我們顛簸得很厲害,第二天他們就把貨物拋在海裡,
18Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord,
19第三天又親手把船上的用具扔掉。
19og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen.
20好幾天,都看不見星星和太陽,狂風大浪催逼著我們,這樣看來,我們連生還的希望都沒有了。
20Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning.
21大家很久沒有吃飯了,保羅就站在他們中間,說:“各位,你們本來應該聽我的話不離開克里特,就不會遭受這場損失和破壞了。
21Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.
22現在我勸你們放心。除了這艘船以外,你們沒有一個人會喪命的。
22Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.
23因為我所歸屬所事奉的 神,他的使者昨天夜裡站在我的旁邊,說:
23For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:
24‘保羅,不要怕。你必定可以站在凱撒面前; 神已經把那些和你同船的人賜給你了。’
24Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.
25所以,各位請放心。我相信 神對我怎樣說,也必怎樣成就。
25Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.
26不過我們必會擱淺在一個海島上。”
26Men vi skal strande på en eller annen ø.
27到了第十四天的晚上,我們在亞得里亞海飄來飄去。約在半夜的時候,水手以為接近了陸地,
27Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.
28就探測一下,深三十六公尺;稍往前行,再探測一下,深二十七公尺。
28Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;
29他們怕我們會在亂石上擱淺,就從船尾拋下四個錨,期待著天亮。
29og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.
30水手們想要離船逃走,就把救生艇放在海上,假裝要從船頭拋錨的樣子。
30Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;
31保羅對百夫長和士兵說:“這些人若不留在船上,你們就性命難保!”
31da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.
32於是士兵砍斷救生艇的繩子,任它掉下去。
32Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.
33天快亮的時候,保羅勸大家吃飯,說:“你們一直不吃東西,挨餓苦候,到今天已經十四天了!
33Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.
34所以,我勸你們吃點飯,這可以維持你們的性命!因為你們沒有人會失掉一根頭髮。”
34Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.
35保羅說了這話,就拿起餅來,在眾人面前感謝 神,然後擘開來吃。
35Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;
36於是大家都安心吃飯了。
36da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.
37我們在船上的共有二百七十六人,
37Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.
38大家吃飽了,把麥子拋在海裡,好減輕船的負荷。
38Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.
39船隻擱淺、眾人脫險天亮的時候,他們不認得那個地方,只看見一個可以登岸的海灣,就有意儘可能把船攏岸。
39Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.
40於是把錨砍掉,丟在海裡,同時又鬆開舵繩,拉起前帆,順風向岸駛去。
40De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.
41但在海水夾流的地方,船就擱了淺,船頭膠著不動,船尾被海浪沖擊,就損壞了。
41Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.
42士兵想把囚犯都殺掉,免得有人游泳逃脫。
42Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;
43但百夫長想要救保羅,就阻止他們這樣行。他吩咐會游泳的跳下水去,先到岸上,
43men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,
44其餘的人可以用木板,或船上的器具上岸。這樣,大家都安全地上岸了。
44og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.