聖經新譯本

Norwegian

Matthew

20

1葡萄園工人的比喻“天國好像一個家主,清早出去雇請工人到他的葡萄園工作。
1For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
2他和工人講定了一天的工錢是一個銀幣,然後派他們到葡萄園去。
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
3大約九點鐘,他又出去,看見還有人閒站在街市上,
3Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
4就對他們說:‘你們也到葡萄園來吧,我會給你們合理的工錢。’
4og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
5他們就去了。約在正午和下午三點鐘,他又出去,也是這樣作。
5Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
6下午五點鐘左右,他再出去,看見還有人站著,就問他們:‘你們為甚麼整天站在這裡不去作工?’
6Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
7他們回答:‘沒有人用我們。’他說:‘你們也到葡萄園來吧。’
7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
8到了黃昏,園主對管工說:‘把工人叫來,給他們工錢,從最後的開始,到最先來的。’
8Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
9那些下午五點鐘才開始作工的人來了,每個人都領到一個銀幣。
9Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
10最先作工的人也來了,以為會多得一點,但每個人也是領到一個銀幣。
10Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
11他們領到之後,就埋怨家主,說:
11Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
12‘我們整天在烈日之下勞苦,這些後來的人只工作了一個小時,你卻給他們跟我們一樣的工錢。’
12Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
13家主回答他們當中的一個,說:‘朋友,我並沒有虧待你。你我不是講定了一個銀幣嗎?
13Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
14拿你的工錢走吧!我給那後來的和給你的一樣,是我的主意。
14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
15難道我不可以照自己的主意用我的財物嗎?還是因為我仁慈你就嫉妒呢?’
15Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
16因此,在後的將要在前,在前的將要在後。”
16Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
17第三次預言受難及復活(可10:32~34;路18:31~34)耶穌上耶路撒冷去的時候,把十二門徒帶到一邊,對他們說:
17Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
18“我們現在上耶路撒冷去,人子要被交給祭司長和經學家,他們要定他死罪,
18Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
19把他交給外族人凌辱、鞭打,並且釘在十字架上。然而第三天他要復活。”
19og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
20不是要人服事而是要服事人(可10:35~45)那時,西庇太的兒子的母親,帶著她的兩個兒子前來見耶穌。她跪在耶穌面前求他。
20Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
21耶穌問她:“你想要甚麼?”她說:“求你下令,使我這兩個兒子在你的國裡,一個坐在你的右邊,一個坐在你的左邊。”
21Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
22耶穌回答:“你們不知道你們求的是甚麼。我將要喝的杯,你們能喝嗎?”他們說:“能。”
22Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
23他對他們說:“我的杯你們固然要喝,只是坐在我的左右,不是我可以賜的;我父預備賜給誰,就賜給誰。”
23Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
24其他十個門徒聽見了,就向他們兄弟二人生氣。
24Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
25耶穌把他們叫過來,說:“你們知道各國都有元首統治他們,也有官長管轄他們。
25Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
26但你們中間卻不要這樣;誰想在你們中間成為大的,就要作你們的僕役;
26Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
27誰想在你們中間為首的,就要作你們的奴僕。
27og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
28正如人子來,不是要受人的服事,而是要服事人,並且要捨命,作許多人的贖價。”
28likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
29治好瞎眼的人(可10:46~52;路18:35~43)他們從耶利哥出來的時候,有許多人跟著耶穌。
29Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
30有兩個瞎眼的人坐在路旁,聽說耶穌經過,就喊叫:“主啊,大衛的子孫,可憐我們吧!”
30Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
31群眾責備他們,叫他們不要出聲,他們卻更加放聲喊叫:“主啊,大衛的子孫,可憐我們吧!”
31Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
32耶穌就站住,叫他們過來,說:“要我為你們作甚麼呢?”
32Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
33他們說:“主啊,求你開我們的眼睛。”
33De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
34耶穌就憐憫他們,摸他們的眼睛。他們立刻能看見,就跟從了耶穌。
34Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.