¹Now Hiram king of Tyre sent messengers to David, and timber of cedars, with masons and carpenters, to build him an house.

¹Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.

²And David perceived that the LORD had confirmed him king over Israel, for his kingdom was lifted up on high, because of his people Israel.

²Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.

³And David took more wives at Jerusalem: and David begat more sons and daughters.

³David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

⁴Now these are the names of his children which he had in Jerusalem; Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon,

⁴Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo

⁵And Ibhar, and Elishua, and Elpalet,

⁵og Jibhar og Elisua og Elpelet

⁶And Nogah, and Nepheg, and Japhia,

⁶og Nogah og Nefeg og Jafia

⁷And Elishama, and Beeliada, and Eliphalet.

⁷og Elisama og Be'eljada og Elifelet.

⁸And when the Philistines heard that David was anointed king over all Israel, all the Philistines went up to seek David. And David heard of it, and went out against them.

⁸Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.

⁹And the Philistines came and spread themselves in the valley of Rephaim.

⁹Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.

¹⁰And David inquired of God, saying, Shall I go up against the Philistines? And wilt thou deliver them into mine hand? And the LORD said unto him, Go up; for I will deliver them into thine hand.

¹⁰Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.

¹¹So they came up to Baalperazim; and David smote them there. Then David said, God hath broken in upon mine enemies by mine hand like the breaking forth of waters: therefore they called the name of that place Baalperazim.

¹¹Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.

¹²And when they had left their gods there, David gave a commandment, and they were burned with fire.

¹²Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.

¹³And the Philistines yet again spread themselves abroad in the valley.

¹³Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.

¹⁴Therefore David inquired again of God; and God said unto him, Go not up after them; turn away from them, and come upon them over against the mulberry trees.

¹⁴Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,

¹⁵And it shall be, when thou shalt hear a sound of going in the tops of the mulberry trees, that then thou shalt go out to battle: for God is gone forth before thee to smite the host of the Philistines.

¹⁵og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.

¹⁶David therefore did as God commanded him: and they smote the host of the Philistines from Gibeon even to Gazer.

¹⁶David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.

¹⁷And the fame of David went out into all lands; and the LORD brought the fear of him upon all nations.

¹⁷og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.