¹Moreover, brethren, I would not that ye should be ignorant, how that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea;

¹For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet

²And were all baptized unto Moses in the cloud and in the sea;

²og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,

³And did all eat the same spiritual meat;

³og de åt alle den samme åndelige mat

⁴And did all drink the same spiritual drink: for they drank of that spiritual Rock that followed them: and that Rock was Christ.

⁴og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;

⁵But with many of them God was not well pleased: for they were overthrown in the wilderness.

⁵allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

⁶Now these things were our examples, to the intent we should not lust after evil things, as they also lusted.

⁶Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

⁷Neither be ye idolaters, as were some of them; as it is written, The people sat down to eat and drink, and rose up to play.

⁷Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!

⁸Neither let us commit fornication, as some of them committed, and fell in one day three and twenty thousand.

⁸La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!

⁹Neither let us tempt Christ, as some of them also tempted, and were destroyed of serpents.

⁹La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

¹⁰Neither murmur ye, as some of them also murmured, and were destroyed of the destroyer.

¹⁰Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!

¹¹Now all these things happened unto them for ensamples: and they are written for our admonition, upon whom the ends of the world are come.

¹¹Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.

¹²Wherefore let him that thinketh he standeth take heed lest he fall.

¹²Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!

¹³There hath no temptation taken you but such as is common to man: but God is faithful, who will not suffer you to be tempted above that ye are able; but will with the temptation also make a way to escape, that ye may be able to bear it.

¹³Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

¹⁴Wherefore, my dearly beloved, flee from idolatry.

¹⁴Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!

¹⁵I speak as to wise men; judge ye what I say.

¹⁵Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!

¹⁶The cup of blessing which we bless, is it not the communion of the blood of Christ? The bread which we break, is it not the communion of the body of Christ?

¹⁶Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?

¹⁷For we being many are one bread, and one body: for we are all partakers of that one bread.

¹⁷Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.

¹⁸Behold Israel after the flesh: are not they which eat of the sacrifices partakers of the altar?

¹⁸Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?

¹⁹What say I then? that the idol is any thing, or that which is offered in sacrifice to idols is any thing?

¹⁹Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?

²⁰But I say, that the things which the Gentiles sacrifice, they sacrifice to devils, and not to God: and I would not that ye should have fellowship with devils.

²⁰Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.

²¹Ye cannot drink the cup of the Lord, and the cup of devils: ye cannot be partakers of the Lord's table, and of the table of devils.

²¹I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

²²Do we provoke the Lord to jealousy? are we stronger than he?

²²Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

²³All things are lawful for me, but all things are not expedient: all things are lawful for me, but all things edify not.

²³Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

²⁴Let no man seek his own, but every man another's wealth.

²⁴Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

²⁵Whatsoever is sold in the shambles, that eat, asking no question for conscience sake:

²⁵Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

²⁶For the earth is the Lord's, and the fulness thereof.

²⁶for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

²⁷If any of them that believe not bid you to a feast, and ye be disposed to go; whatsoever is set before you, eat, asking no question for conscience sake.

²⁷Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

²⁸But if any man say unto you, This is offered in sacrifice unto idols, eat not for his sake that shewed it, and for conscience sake: for the earth is the Lord's, and the fulness thereof:

²⁸Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

²⁹Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another man's conscience?

²⁹Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

³⁰For if I by grace be a partaker, why am I evil spoken of for that for which I give thanks?

³⁰Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

³¹Whether therefore ye eat, or drink, or whatsoever ye do, do all to the glory of God.

³¹Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

³²Give none offence, neither to the Jews, nor to the Gentiles, nor to the church of God:

³²Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

³³Even as I please all men in all things, not seeking mine own profit, but the profit of many, that they may be saved.

³³likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.