¹Moreover, brethren, I declare unto you the gospel which I preached unto you, which also ye have received, and wherein ye stand;

¹Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,

²By which also ye are saved, if ye keep in memory what I preached unto you, unless ye have believed in vain.

²som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.

³For I delivered unto you first of all that which I also received, how that Christ died for our sins according to the scriptures;

³For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,

⁴And that he was buried, and that he rose again the third day according to the scriptures:

⁴og at han blev begravet,

⁵And that he was seen of Cephas, then of the twelve:

⁵og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,

⁶After that, he was seen of above five hundred brethren at once; of whom the greater part remain unto this present, but some are fallen asleep.

⁶og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.

⁷After that, he was seen of James; then of all the apostles.

⁷Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.

⁸And last of all he was seen of me also, as of one born out of due time.

⁸Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.

⁹For I am the least of the apostles, that am not meet to be called an apostle, because I persecuted the church of God.

⁹Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;

¹⁰But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.

¹⁰men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.

¹¹Therefore whether it were I or they, so we preach, and so ye believed.

¹¹Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.

¹²Now if Christ be preached that he rose from the dead, how say some among you that there is no resurrection of the dead?

¹²Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?

¹³But if there be no resurrection of the dead, then is Christ not risen:

¹³Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹⁴And if Christ be not risen, then is our preaching vain, and your faith is also vain.

¹⁴men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;

¹⁵Yea, and we are found false witnesses of God; because we have testified of God that he raised up Christ: whom he raised not up, if so be that the dead rise not.

¹⁵da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.

¹⁶For if the dead rise not, then is not Christ raised:

¹⁶For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;

¹⁷And if Christ be not raised, your faith is vain; ye are yet in your sins.

¹⁷men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,

¹⁸Then they also which are fallen asleep in Christ are perished.

¹⁸da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.

¹⁹If in this life only we have hope in Christ, we are of all men most miserable.

¹⁹Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

²⁰But now is Christ risen from the dead, and become the firstfruits of them that slept.

²⁰Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.

²¹For since by man came death, by man came also the resurrection of the dead.

²¹For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;

²²For as in Adam all die, even so in Christ shall all be made alive.

²²for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.

²³But every man in his own order: Christ the firstfruits; afterward they that are Christ's at his coming.

²³Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;

²⁴Then cometh the end, when he shall have delivered up the kingdom to God, even the Father; when he shall have put down all rule and all authority and power.

²⁴derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

²⁵For he must reign, till he hath put all enemies under his feet.

²⁵For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

²⁶The last enemy that shall be destroyed is death.

²⁶Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;

²⁷For he hath put all things under his feet. But when he saith all things are put under him, it is manifest that he is excepted, which did put all things under him.

²⁷for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;

²⁸And when all things shall be subdued unto him, then shall the Son also himself be subject unto him that put all things under him, that God may be all in all.

²⁸men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

²⁹Else what shall they do which are baptized for the dead, if the dead rise not at all? why are they then baptized for the dead?

²⁹Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?

³⁰And why stand we in jeopardy every hour?

³⁰Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?

³¹I protest by your rejoicing which I have in Christ Jesus our Lord, I die daily.

³¹Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.

³²If after the manner of men I have fought with beasts at Ephesus, what advantageth it me, if the dead rise not? let us eat and drink; for to morrow we die.

³²Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

³³Be not deceived: evil communications corrupt good manners.

³³Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.

³⁴Awake to righteousness, and sin not; for some have not the knowledge of God: I speak this to your shame.

³⁴Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.

³⁵But some man will say, How are the dead raised up? and with what body do they come?

³⁵Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?

³⁶Thou fool, that which thou sowest is not quickened, except it die:

³⁶Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.

³⁷And that which thou sowest, thou sowest not that body that shall be, but bare grain, it may chance of wheat, or of some other grain:

³⁷Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;

³⁸But God giveth it a body as it hath pleased him, and to every seed his own body.

³⁸men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.

³⁹All flesh is not the same flesh: but there is one kind of flesh of men, another flesh of beasts, another of fishes, and another of birds.

³⁹Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.

⁴⁰There are also celestial bodies, and bodies terrestrial: but the glory of the celestial is one, and the glory of the terrestrial is another.

⁴⁰Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.

⁴¹There is one glory of the sun, and another glory of the moon, and another glory of the stars: for one star differeth from another star in glory.

⁴¹Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.

⁴²So also is the resurrection of the dead. It is sown in corruption; it is raised in incorruption:

⁴²Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;

⁴³It is sown in dishonour; it is raised in glory: it is sown in weakness; it is raised in power:

⁴³det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;

⁴⁴It is sown a natural body; it is raised a spiritual body. There is a natural body, and there is a spiritual body.

⁴⁴der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.

⁴⁵And so it is written, The first man Adam was made a living soul; the last Adam was made a quickening spirit.

⁴⁵Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.

⁴⁶Howbeit that was not first which is spiritual, but that which is natural; and afterward that which is spiritual.

⁴⁶Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.

⁴⁷The first man is of the earth, earthy; the second man is the Lord from heaven.

⁴⁷Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.

⁴⁸As is the earthy, such are they also that are earthy: and as is the heavenly, such are they also that are heavenly.

⁴⁸Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,

⁴⁹And as we have borne the image of the earthy, we shall also bear the image of the heavenly.

⁴⁹og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

⁵⁰Now this I say, brethren, that flesh and blood cannot inherit the kingdom of God; neither doth corruption inherit incorruption.

⁵⁰Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

⁵¹Behold, I shew you a mystery; We shall not all sleep, but we shall all be changed,

⁵¹Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,

⁵²In a moment, in the twinkling of an eye, at the last trump: for the trumpet shall sound, and the dead shall be raised incorruptible, and we shall be changed.

⁵²i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.

⁵³For this corruptible must put on incorruption, and this mortal must put on immortality.

⁵³For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.

⁵⁴So when this corruptible shall have put on incorruption, and this mortal shall have put on immortality, then shall be brought to pass the saying that is written, Death is swallowed up in victory.

⁵⁴Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.

⁵⁵O death, where is thy sting? O grave, where is thy victory?

⁵⁵Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

⁵⁶The sting of death is sin; and the strength of sin is the law.

⁵⁶Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;

⁵⁷But thanks be to God, which giveth us the victory through our Lord Jesus Christ.

⁵⁷men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

⁵⁸Therefore, my beloved brethren, be ye stedfast, unmoveable, always abounding in the work of the Lord, forasmuch as ye know that your labour is not in vain in the Lord.

⁵⁸Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!