¹Would to God ye could bear with me a little in my folly: and indeed bear with me.

¹Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

²For I am jealous over you with godly jealousy: for I have espoused you to one husband, that I may present you as a chaste virgin to Christ.

²For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

³But I fear, lest by any means, as the serpent beguiled Eve through his subtilty, so your minds should be corrupted from the simplicity that is in Christ.

³men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

⁴For if he that cometh preacheth another Jesus, whom we have not preached, or if ye receive another spirit, which ye have not received, or another gospel, which ye have not accepted, ye might well bear with him.

⁴For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

⁵For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.

⁵For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

⁶But though I be rude in speech, yet not in knowledge; but we have been throughly made manifest among you in all things.

⁶men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

⁷Have I committed an offence in abasing myself that ye might be exalted, because I have preached to you the gospel of God freely?

⁷Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

⁸I robbed other churches, taking wages of them, to do you service.

⁸Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

⁹And when I was present with you, and wanted, I was chargeable to no man: for that which was lacking to me the brethren which came from Macedonia supplied: and in all things I have kept myself from being burdensome unto you, and so will I keep myself.

⁹for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

¹⁰As the truth of Christ is in me, no man shall stop me of this boasting in the regions of Achaia.

¹⁰Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

¹¹Wherefore? because I love you not? God knoweth.

¹¹Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

¹²But what I do, that I will do, that I may cut off occasion from them which desire occasion; that wherein they glory, they may be found even as we.

¹²men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

¹³For such are false apostles, deceitful workers, transforming themselves into the apostles of Christ.

¹³For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

¹⁴And no marvel; for Satan himself is transformed into an angel of light.

¹⁴Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

¹⁵Therefore it is no great thing if his ministers also be transformed as the ministers of righteousness; whose end shall be according to their works.

¹⁵derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

¹⁶I say again, Let no man think me a fool; if otherwise, yet as a fool receive me, that I may boast myself a little.

¹⁶Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

¹⁷That which I speak, I speak it not after the Lord, but as it were foolishly, in this confidence of boasting.

¹⁷Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

¹⁸Seeing that many glory after the flesh, I will glory also.

¹⁸Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

¹⁹For ye suffer fools gladly, seeing ye yourselves are wise.

¹⁹For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

²⁰For ye suffer, if a man bring you into bondage, if a man devour you, if a man take of you, if a man exalt himself, if a man smite you on the face.

²⁰I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

²¹I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.

²¹Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

²²Are they Hebrews? so am I. Are they Israelites? so am I. Are they the seed of Abraham? so am I.

²²Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

²³Are they ministers of Christ? (I speak as a fool) I am more; in labours more abundant, in stripes above measure, in prisons more frequent, in deaths oft.

²³Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

²⁴Of the Jews five times received I forty stripes save one.

²⁴Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

²⁵Thrice was I beaten with rods, once was I stoned, thrice I suffered shipwreck, a night and a day I have been in the deep;

²⁵tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

²⁶In journeyings often, in perils of waters, in perils of robbers, in perils by mine own countrymen, in perils by the heathen, in perils in the city, in perils in the wilderness, in perils in the sea, in perils among false brethren;

²⁶Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

²⁷In weariness and painfulness, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, in cold and nakedness.

²⁷i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

²⁸Beside those things that are without, that which cometh upon me daily, the care of all the churches.

²⁸Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

²⁹Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?

²⁹Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

³⁰If I must needs glory, I will glory of the things which concern mine infirmities.

³⁰Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

³¹The God and Father of our Lord Jesus Christ, which is blessed for evermore, knoweth that I lie not.

³¹Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!

³²In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:

³²I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

³³And through a window in a basket was I let down by the wall, and escaped his hands.

³³og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.