¹We then, as workers together with him, beseech you also that ye receive not the grace of God in vain.

¹Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

²(For he saith, I have heard thee in a time accepted, and in the day of salvation have I succoured thee: behold, now is the accepted time; behold, now is the day of salvation.)

²Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

³Giving no offence in any thing, that the ministry be not blamed:

³Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

⁴But in all things approving ourselves as the ministers of God, in much patience, in afflictions, in necessities, in distresses,

⁴men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

⁵In stripes, in imprisonments, in tumults, in labours, in watchings, in fastings;

⁵under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

⁶By pureness, by knowledge, by longsuffering, by kindness, by the Holy Ghost, by love unfeigned,

⁶ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

⁷By the word of truth, by the power of God, by the armour of righteousness on the right hand and on the left,

⁷ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

⁸By honour and dishonour, by evil report and good report: as deceivers, and yet true;

⁸i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

⁹As unknown, and yet well known; as dying, and, behold, we live; as chastened, and not killed;

⁹som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

¹⁰As sorrowful, yet alway rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, and yet possessing all things.

¹⁰som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

¹¹O ye Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.

¹¹Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

¹²Ye are not straitened in us, but ye are straitened in your own bowels.

¹²I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

¹³Now for a recompence in the same, (I speak as unto my children,) be ye also enlarged.

¹³Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

¹⁴Be ye not unequally yoked together with unbelievers: for what fellowship hath righteousness with unrighteousness? and what communion hath light with darkness?

¹⁴Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

¹⁵And what concord hath Christ with Belial? or what part hath he that believeth with an infidel?

¹⁵Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

¹⁶And what agreement hath the temple of God with idols? for ye are the temple of the living God; as God hath said, I will dwell in them, and walk in them; and I will be their God, and they shall be my people.

¹⁶Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

¹⁷Wherefore come out from among them, and be ye separate, saith the Lord, and touch not the unclean thing; and I will receive you.

¹⁷Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

¹⁸And will be a Father unto you, and ye shall be my sons and daughters, saith the Lord Almighty.

¹⁸og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.