¹There was a certain man in Caesarea called Cornelius, a centurion of the band called the Italian band,

¹Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske;

²A devout man, and one that feared God with all his house, which gave much alms to the people, and prayed to God alway.

²han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud.

³He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.

³Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!

⁴And when he looked on him, he was afraid, and said, What is it, Lord? And he said unto him, Thy prayers and thine alms are come up for a memorial before God.

⁴Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.

⁵And now send men to Joppa, and call for one Simon, whose surname is Peter:

⁵Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;

⁶He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to do.

⁶han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.

⁷And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;

⁷Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham,

⁸And when he had declared all these things unto them, he sent them to Joppa.

⁸og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe.

⁹On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:

⁹Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede.

¹⁰And he became very hungry, and would have eaten: but while they made ready, he fell into a trance,

¹⁰Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham,

¹¹And saw heaven opened, and a certain vessel descending upon him, as it had been a great sheet knit at the four corners, and let down to the earth:

¹¹og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner;

¹²Wherein were all manner of fourfooted beasts of the earth, and wild beasts, and creeping things, and fowls of the air.

¹²i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler.

¹³And there came a voice to him, Rise, Peter; kill, and eat.

¹³Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!

¹⁴But Peter said, Not so, Lord; for I have never eaten any thing that is common or unclean.

¹⁴Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent.

¹⁵And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.

¹⁵Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.

¹⁶This was done thrice: and the vessel was received up again into heaven.

¹⁶Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen.

¹⁷Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,

¹⁷Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus,

¹⁸And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.

¹⁸og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der.

¹⁹While Peter thought on the vision, the Spirit said unto him, Behold, three men seek thee.

¹⁹Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig;

²⁰Arise therefore, and get thee down, and go with them, doubting nothing: for I have sent them.

²⁰stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.

²¹Then Peter went down to the men which were sent unto him from Cornelius; and said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause wherefore ye are come?

²¹Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit?

²²And they said, Cornelius the centurion, a just man, and one that feareth God, and of good report among all the nation of the Jews, was warned from God by an holy angel to send for thee into his house, and to hear words of thee.

²²De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.

²³Then called he them in, and lodged them. And on the morrow Peter went away with them, and certain brethren from Joppa accompanied him.

²³Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham.

²⁴And the morrow after they entered into Caesarea. And Cornelius waited for them, and he had called together his kinsmen and near friends.

²⁴Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem.

²⁵And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.

²⁵Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham.

²⁶But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.

²⁶Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske.

²⁷And as he talked with him, he went in, and found many that were come together.

²⁷Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet,

²⁸And he said unto them, Ye know how that it is an unlawful thing for a man that is a Jew to keep company, or come unto one of another nation; but God hath shewed me that I should not call any man common or unclean.

²⁸og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent;

²⁹Therefore came I unto you without gainsaying, as soon as I was sent for: I ask therefore for what intent ye have sent for me?

²⁹derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig?

³⁰And Cornelius said, Four days ago I was fasting until this hour; and at the ninth hour I prayed in my house, and, behold, a man stood before me in bright clothing,

³⁰Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,

³¹And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.

³¹og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn;

³²Send therefore to Joppa, and call hither Simon, whose surname is Peter; he is lodged in the house of one Simon a tanner by the sea side: who, when he cometh, shall speak unto thee.

³²send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit.

³³Immediately therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore are we all here present before God, to hear all things that are commanded thee of God.

³³Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren.

³⁴Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:

³⁴Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;

³⁵But in every nation he that feareth him, and worketh righteousness, is accepted with him.

³⁵men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.

³⁶The word which God sent unto the children of Israel, preaching peace by Jesus Christ: (he is Lord of all:)

³⁶Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre

³⁷That word, I say, ye know, which was published throughout all Judaea, and began from Galilee, after the baptism which John preached;

³⁷det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte -

³⁸How God anointed Jesus of Nazareth with the Holy Ghost and with power: who went about doing good, and healing all that were oppressed of the devil; for God was with him.

³⁸hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.

³⁹And we are witnesses of all things which he did both in the land of the Jews, and in Jerusalem; whom they slew and hanged on a tree:

³⁹Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.

⁴⁰Him God raised up the third day, and shewed him openly;

⁴⁰Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig,

⁴¹Not to all the people, but unto witnesses chosen before God, even to us, who did eat and drink with him after he rose from the dead.

⁴¹ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde.

⁴²And he commanded us to preach unto the people, and to testify that it is he which was ordained of God to be the Judge of quick and dead.

⁴²Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.

⁴³To him give all the prophets witness, that through his name whosoever believeth in him shall receive remission of sins.

⁴³Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.

⁴⁴While Peter yet spake these words, the Holy Ghost fell on all them which heard the word.

⁴⁴Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.

⁴⁵And they of the circumcision which believed were astonished, as many as came with Peter, because that on the Gentiles also was poured out the gift of the Holy Ghost.

⁴⁵Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;

⁴⁶For they heard them speak with tongues, and magnify God. Then answered Peter,

⁴⁶for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.

⁴⁷Can any man forbid water, that these should not be baptized, which have received the Holy Ghost as well as we?

⁴⁷Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi?

⁴⁸And he commanded them to be baptized in the name of the Lord. Then prayed they him to tarry certain days.

⁴⁸Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.