¹Be ye therefore followers of God, as dear children;

¹Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

²And walk in love, as Christ also hath loved us, and hath given himself for us an offering and a sacrifice to God for a sweetsmelling savour.

²og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

³But fornication, and all uncleanness, or covetousness, let it not be once named among you, as becometh saints;

³Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,

⁴Neither filthiness, nor foolish talking, nor jesting, which are not convenient: but rather giving of thanks.

⁴heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.

⁵For this ye know, that no whoremonger, nor unclean person, nor covetous man, who is an idolater, hath any inheritance in the kingdom of Christ and of God.

⁵For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.

⁶Let no man deceive you with vain words: for because of these things cometh the wrath of God upon the children of disobedience.

⁶La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;

⁷Be not ye therefore partakers with them.

⁷ha derfor ikke noget med dem å gjøre!

⁸For ye were sometimes darkness, but now are ye light in the Lord: walk as children of light:

⁸For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

⁹(For the fruit of the Spirit is in all goodness and righteousness and truth;)

⁹for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

¹⁰Proving what is acceptable unto the Lord.

¹⁰idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

¹¹And have no fellowship with the unfruitful works of darkness, but rather reprove them.

¹¹og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

¹²For it is a shame even to speak of those things which are done of them in secret.

¹²For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

¹³But all things that are reproved are made manifest by the light: for whatsoever doth make manifest is light.

¹³men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

¹⁴Wherefore he saith, Awake thou that sleepest, and arise from the dead, and Christ shall give thee light.

¹⁴Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

¹⁵See then that ye walk circumspectly, not as fools, but as wise,

¹⁵Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,

¹⁶Redeeming the time, because the days are evil.

¹⁶så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.

¹⁷Wherefore be ye not unwise, but understanding what the will of the Lord is.

¹⁷Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!

¹⁸And be not drunk with wine, wherein is excess; but be filled with the Spirit;

¹⁸Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,

¹⁹Speaking to yourselves in psalms and hymns and spiritual songs, singing and making melody in your heart to the Lord;

¹⁹så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,

²⁰Giving thanks always for all things unto God and the Father in the name of our Lord Jesus Christ;

²⁰og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

²¹Submitting yourselves one to another in the fear of God.

²¹og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

²²Wives, submit yourselves unto your own husbands, as unto the Lord.

²²I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

²³For the husband is the head of the wife, even as Christ is the head of the church: and he is the saviour of the body.

²³for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

²⁴Therefore as the church is subject unto Christ, so let the wives be to their own husbands in every thing.

²⁴Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

²⁵Husbands, love your wives, even as Christ also loved the church, and gave himself for it;

²⁵I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

²⁶That he might sanctify and cleanse it with the washing of water by the word,

²⁶for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

²⁷That he might present it to himself a glorious church, not having spot, or wrinkle, or any such thing; but that it should be holy and without blemish.

²⁷forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

²⁸So ought men to love their wives as their own bodies. He that loveth his wife loveth himself.

²⁸Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

²⁹For no man ever yet hated his own flesh; but nourisheth and cherisheth it, even as the Lord the church:

²⁹ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

³⁰For we are members of his body, of his flesh, and of his bones.

³⁰for vi er hans legemes lemmer.

³¹For this cause shall a man leave his father and mother, and shall be joined unto his wife, and they two shall be one flesh.

³¹Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

³²This is a great mystery: but I speak concerning Christ and the church.

³²Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

³³Nevertheless let every one of you in particular so love his wife even as himself; and the wife see that she reverence her husband.

³³Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.