¹And God spake all these words, saying,

¹Da talte Gud alle disse ord og sa:

²I am the LORD thy God, which have brought thee out of the land of Egypt, out of the house of bondage.

²Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

³Thou shalt have no other gods before me.

³Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

⁴Thou shalt not make unto thee any graven image, or any likeness of any thing that is in heaven above, or that is in the earth beneath, or that is in the water under the earth.

⁴Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

⁵Thou shalt not bow down thyself to them, nor serve them: for I the LORD thy God am a jealous God, visiting the iniquity of the fathers upon the children unto the third and fourth generation of them that hate me;

⁵Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,

⁶And showing mercy unto thousands of them that love me, and keep my commandments.

⁶og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

⁷Thou shalt not take the name of the LORD thy God in vain; for the LORD will not hold him guiltless that taketh his name in vain.

⁷Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

⁸Remember the sabbath day, to keep it holy.

⁸Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

⁹Six days shalt thou labor, and do all thy work:

⁹Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

¹⁰But the seventh day is the sabbath of the LORD thy God: in it thou shalt not do any work, thou, nor thy son, nor thy daughter, thy manservant, nor thy maidservant, nor thy cattle, nor thy stranger that is within thy gates:

¹⁰Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.

¹¹For in six days the LORD made heaven and earth, the sea, and all that in them is, and rested the seventh day: wherefore the LORD blessed the sabbath day, and hallowed it.

¹¹For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

¹²Honor thy father and thy mother: that thy days may be long upon the land which the LORD thy God giveth thee.

¹²Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.

¹³Thou shalt not kill.

¹³Du skal ikke slå ihjel.

¹⁴Thou shalt not commit adultery.

¹⁴Du skal ikke drive hor.

¹⁵Thou shalt not steal.

¹⁵Du skal ikke stjele.

¹⁶Thou shalt not bear false witness against thy neighbor.

¹⁶Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

¹⁷Thou shalt not covet thy neighbor's house, thou shalt not covet thy neighbor's wife, nor his manservant, nor his maidservant, nor his ox, nor his ass, nor any thing that is thy neighbor's.

¹⁷Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

¹⁸And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.

¹⁸Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.

¹⁹And they said unto Moses, Speak thou with us, and we will hear: but let not God speak with us, lest we die.

¹⁹Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!

²⁰And Moses said unto the people, Fear not: for God is come to prove you, and that his fear may be before your faces, that ye sin not.

²⁰Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.

²¹And the people stood afar off, and Moses drew near unto the thick darkness where God was.

²¹Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.

²²And the LORD said unto Moses, Thus thou shalt say unto the children of Israel, Ye have seen that I have talked with you from heaven.

²²Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.

²³Ye shall not make with me gods of silver, neither shall ye make unto you gods of gold.

²³I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.

²⁴An altar of earth thou shalt make unto me, and shalt sacrifice thereon thy burnt offerings, and thy peace offerings, thy sheep, and thine oxen: in all places where I record my name I will come unto thee, and I will bless thee.

²⁴Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

²⁵And if thou wilt make me an altar of stone, thou shalt not build it of hewn stone: for if thou lift up thy tool upon it, thou hast polluted it.

²⁵Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.

²⁶Neither shalt thou go up by steps unto mine altar, that thy nakedness be not discovered thereon.

²⁶Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.