¹Paul, an apostle, (not of men, neither by man, but by Jesus Christ, and God the Father, who raised him from the dead;)

¹Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,

²And all the brethren which are with me, unto the churches of Galatia:

²og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:

³Grace be to you and peace from God the Father, and from our Lord Jesus Christ,

³Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,

⁴Who gave himself for our sins, that he might deliver us from this present evil world, according to the will of God and our Father:

⁴han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;

⁵To whom be glory for ever and ever. Amen.

⁵ham være æren i all evighet! Amen.

⁶I marvel that ye are so soon removed from him that called you into the grace of Christ unto another gospel:

⁶Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,

⁷Which is not another; but there be some that trouble you, and would pervert the gospel of Christ.

⁷skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.

⁸But though we, or an angel from heaven, preach any other gospel unto you than that which we have preached unto you, let him be accursed.

⁸Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!

⁹As we said before, so say I now again, if any man preach any other gospel unto you than that ye have received, let him be accursed.

⁹Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!

¹⁰For do I now persuade men, or God? or do I seek to please men? for if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.

¹⁰Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.

¹¹But I certify you, brethren, that the gospel which was preached of me is not after man.

¹¹Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;

¹²For I neither received it of man, neither was I taught it, but by the revelation of Jesus Christ.

¹²for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.

¹³For ye have heard of my conversation in time past in the Jews' religion, how that beyond measure I persecuted the church of God, and wasted it:

¹³I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,

¹⁴And profited in the Jews' religion above many my equals in mine own nation, being more exceedingly zealous of the traditions of my fathers.

¹⁴og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.

¹⁵But when it pleased God, who separated me from my mother's womb, and called me by his grace,

¹⁵Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,

¹⁶To reveal his Son in me, that I might preach him among the heathen; immediately I conferred not with flesh and blood:

¹⁶efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,

¹⁷Neither went I up to Jerusalem to them which were apostles before me; but I went into Arabia, and returned again unto Damascus.

¹⁷heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.

¹⁸Then after three years I went up to Jerusalem to see Peter, and abode with him fifteen days.

¹⁸Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;

¹⁹But other of the apostles saw I none, save James the Lord's brother.

¹⁹men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.

²⁰Now the things which I write unto you, behold, before God, I lie not.

²⁰Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!

²¹Afterwards I came into the regions of Syria and Cilicia;

²¹Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.

²²And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:

²²Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;

²³But they had heard only, That he which persecuted us in times past now preacheth the faith which once he destroyed.

²³de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;

²⁴And they glorified God in me.

²⁴og de priste Gud for mig.