¹Now I say, That the heir, as long as he is a child, differeth nothing from a servant, though he be lord of all;

¹Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

²But is under tutors and governors until the time appointed of the father.

²men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

³Even so we, when we were children, were in bondage under the elements of the world:

³Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

⁴But when the fulness of the time was come, God sent forth his Son, made of a woman, made under the law,

⁴men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

⁵To redeem them that were under the law, that we might receive the adoption of sons.

⁵forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

⁶And because ye are sons, God hath sent forth the Spirit of his Son into your hearts, crying, Abba, Father.

⁶Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

⁷Wherefore thou art no more a servant, but a son; and if a son, then an heir of God through Christ.

⁷Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

⁸Howbeit then, when ye knew not God, ye did service unto them which by nature are no gods.

⁸Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

⁹But now, after that ye have known God, or rather are known of God, how turn ye again to the weak and beggarly elements, whereunto ye desire again to be in bondage?

⁹men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

¹⁰Ye observe days, and months, and times, and years.

¹⁰I tar vare på dager og måneder og tider og år;

¹¹I am afraid of you, lest I have bestowed upon you labour in vain.

¹¹jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

¹²Brethren, I beseech you, be as I am; for I am as ye are: ye have not injured me at all.

¹²Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

¹³Ye know how through infirmity of the flesh I preached the gospel unto you at the first.

¹³men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

¹⁴And my temptation which was in my flesh ye despised not, nor rejected; but received me as an angel of God, even as Christ Jesus.

¹⁴og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

¹⁵Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if it had been possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.

¹⁵Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

¹⁶Am I therefore become your enemy, because I tell you the truth?

¹⁶Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

¹⁷They zealously affect you, but not well; yea, they would exclude you, that ye might affect them.

¹⁷De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

¹⁸But it is good to be zealously affected always in a good thing, and not only when I am present with you.

¹⁸Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

¹⁹My little children, of whom I travail in birth again until Christ be formed in you,

¹⁹Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

²⁰I desire to be present with you now, and to change my voice; for I stand in doubt of you.

²⁰Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

²¹Tell me, ye that desire to be under the law, do ye not hear the law?

²¹Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

²²For it is written, that Abraham had two sons, the one by a bondmaid, the other by a freewoman.

²²Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

²³But he who was of the bondwoman was born after the flesh; but he of the freewoman was by promise.

²³men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

²⁴Which things are an allegory: for these are the two covenants; the one from the mount Sinai, which gendereth to bondage, which is Agar.

²⁴I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

²⁵For this Agar is mount Sinai in Arabia, and answereth to Jerusalem which now is, and is in bondage with her children.

²⁵For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

²⁶But Jerusalem which is above is free, which is the mother of us all.

²⁶Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

²⁷For it is written, Rejoice, thou barren that bearest not; break forth and cry, thou that travailest not: for the desolate hath many more children than she which hath an husband.

²⁷for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

²⁸Now we, brethren, as Isaac was, are the children of promise.

²⁸Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

²⁹But as then he that was born after the flesh persecuted him that was born after the Spirit, even so it is now.

²⁹Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

³⁰Nevertheless what saith the scripture? Cast out the bondwoman and her son: for the son of the bondwoman shall not be heir with the son of the freewoman.

³⁰Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

³¹So then, brethren, we are not children of the bondwoman, but of the free.

³¹Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.