¹For the law having a shadow of good things to come, and not the very image of the things, can never with those sacrifices which they offered year by year continually make the comers thereunto perfect.

¹For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.

²For then would they not have ceased to be offered? because that the worshippers once purged should have had no more conscience of sins.

²Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.

³But in those sacrifices there is a remembrance again made of sins every year.

³Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;

⁴For it is not possible that the blood of bulls and of goats should take away sins.

⁴for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.

⁵Wherefore when he cometh into the world, he saith, Sacrifice and offering thou wouldest not, but a body hast thou prepared me:

⁵Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;

⁶In burnt offerings and sacrifices for sin thou hast had no pleasure.

⁶brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.

⁷Then said I, Lo, I come (in the volume of the book it is written of me,) to do thy will, O God.

⁷Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.

⁸Above when he said, Sacrifice and offering and burnt offerings and offering for sin thou wouldest not, neither hadst pleasure therein; which are offered by the law;

⁸Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -

⁹Then said he, Lo, I come to do thy will, O God. He taketh away the first, that he may establish the second.

⁹så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,

¹⁰By the which will we are sanctified through the offering of the body of Jesus Christ once for all.

¹⁰og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.

¹¹And every priest standeth daily ministering and offering oftentimes the same sacrifices, which can never take away sins:

¹¹Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;

¹²But this man, after he had offered one sacrifice for sins for ever, sat down on the right hand of God;

¹²men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,

¹³From henceforth expecting till his enemies be made his footstool.

¹³og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;

¹⁴For by one offering he hath perfected for ever them that are sanctified.

¹⁴for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

¹⁵Whereof the Holy Ghost also is a witness to us: for after that he had said before,

¹⁵Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:

¹⁶This is the covenant that I will make with them after those days, saith the Lord, I will put my laws into their hearts, and in their minds will I write them;

¹⁶Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,

¹⁷And their sins and iniquities will I remember no more.

¹⁷og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.

¹⁸Now where remission of these is, there is no more offering for sin.

¹⁸Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.

¹⁹Having therefore, brethren, boldness to enter into the holiest by the blood of Jesus,

¹⁹Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,

²⁰By a new and living way, which he hath consecrated for us, through the veil, that is to say, his flesh;

²⁰som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,

²¹And having an high priest over the house of God;

²¹og da vi har en stor prest over Guds hus,

²²Let us draw near with a true heart in full assurance of faith, having our hearts sprinkled from an evil conscience, and our bodies washed with pure water.

²²så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;

²³Let us hold fast the profession of our faith without wavering; (for he is faithful that promised;)

²³la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -

²⁴And let us consider one another to provoke unto love and to good works:

²⁴og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,

²⁵Not forsaking the assembling of ourselves together, as the manner of some is; but exhorting one another: and so much the more, as ye see the day approaching.

²⁵og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.

²⁶For if we sin wilfully after that we have received the knowledge of the truth, there remaineth no more sacrifice for sins,

²⁶For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,

²⁷But a certain fearful looking for of judgment and fiery indignation, which shall devour the adversaries.

²⁷men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.

²⁸He that despised Moses' law died without mercy under two or three witnesses:

²⁸Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;

²⁹Of how much sorer punishment, suppose ye, shall he be thought worthy, who hath trodden under foot the Son of God, and hath counted the blood of the covenant, wherewith he was sanctified, an unholy thing, and hath done despite unto the Spirit of grace?

²⁹hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?

³⁰For we know him that hath said, Vengeance belongeth unto me, I will recompense, saith the Lord. And again, The Lord shall judge his people.

³⁰Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.

³¹It is a fearful thing to fall into the hands of the living God.

³¹Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

³²But call to remembrance the former days, in which, after ye were illuminated, ye endured a great fight of afflictions;

³²Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,

³³Partly, whilst ye were made a gazingstock both by reproaches and afflictions; and partly, whilst ye became companions of them that were so used.

³³idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.

³⁴For ye had compassion of me in my bonds, and took joyfully the spoiling of your goods, knowing in yourselves that ye have in heaven a better and an enduring substance.

³⁴For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.

³⁵Cast not away therefore your confidence, which hath great recompence of reward.

³⁵Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!

³⁶For ye have need of patience, that, after ye have done the will of God, ye might receive the promise.

³⁶For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.

³⁷For yet a little while, and he that shall come will come, and will not tarry.

³⁷For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;

³⁸Now the just shall live by faith: but if any man draw back, my soul shall have no pleasure in him.

³⁸men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.

³⁹But we are not of them who draw back unto perdition; but of them that believe to the saving of the soul.

³⁹Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.