¹Set the trumpet to thy mouth. He shall come as an eagle against the house of the LORD, because they have transgressed my covenant, and trespassed against my law.

¹Sett basunen for din munn*! - Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, fordi de har brutt pakten med mig og forsyndet sig mot min lov. / {* JES 58, 1.}

²Israel shall cry unto me, My God, we know thee.

²De skal rope til mig: Min Gud! Vi israelitter kjenner dig.

³Israel hath cast off the thing that is good: the enemy shall pursue him.

³Israel har støtt det gode fra sig - fienden skal forfølge ham.

⁴They have set up kings, but not by me: they have made princes, and I knew it not: of their silver and their gold have they made them idols, that they may be cut off.

⁴De har valgt sig konger, som ikke kom fra mig, de har satt inn fyrster, uten at jeg visste om det. Av sitt sølv og gull har de gjort sig avgudsbilleder, så de skulde bli utryddet.

⁵Thy calf, O Samaria, hath cast thee off; mine anger is kindled against them: how long will it be ere they attain to innocency?

⁵Motbydelig er din kalv, Samaria! Min vrede er optendt mot dem. Hvor lenge skal renhet synes dem utålelig?

⁶For from Israel was it also: the workman made it; therefore it is not God: but the calf of Samaria shall be broken in pieces.

⁶For et verk av Israel er den, en kunstner har gjort den, og den er ikke nogen gud; ja, til splinter skal den bli Samarias kalv.

⁷For they have sown the wind, and they shall reap the whirlwind: it hath no stalk; the bud shall yield no meal: if so be it yield, the strangers shall swallow it up.

⁷For vind sår de, og storm skal de høste; deres korn får ikke aks, deres grøde gir ikke føde; om den gir noget, skal fremmede opsluke det.

⁸Israel is swallowed up: now shall they be among the Gentiles as a vessel wherein is no pleasure.

⁸Israel er opslukt; nu er de blandt folkene lik en ting som ingen bryr sig om;

⁹For they are gone up to Assyria, a wild ass alone by himself: Ephraim hath hired lovers.

⁹for de drog op til Assur lik et villesel, som går sine egne veier; Efra'im tinger om elskov;

¹⁰Yea, though they have hired among the nations, now will I gather them, and they shall sorrow a little for the burden of the king of princes.

¹⁰men om de enn tinger blandt folkene, vil jeg nu samle dem dit, og de skal begynne å bli færre under storkongens byrder.

¹¹Because Ephraim hath made many altars to sin, altars shall be unto him to sin.

¹¹Fordi Efra'im har gjort sig så mange alter til å synde med, er de blitt ham alter til synd.

¹²I have written to him the great things of my law, but they were counted as a strange thing.

¹²Om jeg enn skriver ham mine lover i tusentall, så blir de allikevel aktet for noget fremmed.

¹³They sacrifice flesh for the sacrifices of mine offerings, and eat it; but the LORD accepteth them not; now will he remember their iniquity, and visit their sins: they shall return to Egypt.

¹³Som offergaver til mig ofrer de kjøtt som de selv eter; Herren har ikke behag i dem. Nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder - de skal vende tilbake til Egypten.

¹⁴For Israel hath forgotten his Maker, and buildeth temples; and Judah hath multiplied fenced cities: but I will send a fire upon his cities, and it shall devour the palaces thereof.

¹⁴Israel glemte sin skaper og bygget sig palasser, og Juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.