¹James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which are scattered abroad, greeting.

¹Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

²My brethren, count it all joy when ye fall into divers temptations;

²Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,

³Knowing this, that the trying of your faith worketh patience.

³da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;

⁴But let patience have her perfect work, that ye may be perfect and entire, wanting nothing.

⁴men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

⁵If any of you lack wisdom, let him ask of God, that giveth to all men liberally, and upbraideth not; and it shall be given him.

⁵Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.

⁶But let him ask in faith, nothing wavering. For he that wavereth is like a wave of the sea driven with the wind and tossed.

⁶Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.

⁷For let not that man think that he shall receive any thing of the Lord.

⁷For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

⁸A double minded man is unstable in all his ways.

⁸slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

⁹Let the brother of low degree rejoice in that he is exalted:

⁹Men den ringe bror rose sig av sin høihet,

¹⁰But the rich, in that he is made low: because as the flower of the grass he shall pass away.

¹⁰og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;

¹¹For the sun is no sooner risen with a burning heat, but it withereth the grass, and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his ways.

¹¹solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.

¹²Blessed is the man that endureth temptation: for when he is tried, he shall receive the crown of life, which the Lord hath promised to them that love him.

¹²Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

¹³Let no man say when he is tempted, I am tempted of God: for God cannot be tempted with evil, neither tempteth he any man:

¹³Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.

¹⁴But every man is tempted, when he is drawn away of his own lust, and enticed.

¹⁴Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;

¹⁵Then when lust hath conceived, it bringeth forth sin: and sin, when it is finished, bringeth forth death.

¹⁵derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

¹⁶Do not err, my beloved brethren.

¹⁶Far ikke vill, mine elskede brødre!

¹⁷Every good gift and every perfect gift is from above, and cometh down from the Father of lights, with whom is no variableness, neither shadow of turning.

¹⁷All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

¹⁸Of his own will begat he us with the word of truth, that we should be a kind of firstfruits of his creatures.

¹⁸Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

¹⁹Wherefore, my beloved brethren, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath:

¹⁹I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;

²⁰For the wrath of man worketh not the righteousness of God.

²⁰for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

²¹Wherefore lay apart all filthiness and superfluity of naughtiness, and receive with meekness the engrafted word, which is able to save your souls.

²¹Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!

²²But be ye doers of the word, and not hearers only, deceiving your own selves.

²²Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.

²³For if any be a hearer of the word, and not a doer, he is like unto a man beholding his natural face in a glass:

²³For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:

²⁴For he beholdeth himself, and goeth his way, and straightway forgetteth what manner of man he was.

²⁴han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

²⁵But whoso looketh into the perfect law of liberty, and continueth therein, he being not a forgetful hearer, but a doer of the work, this man shall be blessed in his deed.

²⁵Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

²⁶If any man among you seem to be religious, and bridleth not his tongue, but deceiveth his own heart, this man's religion is vain.

²⁶Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

²⁷Pure religion and undefiled before God and the Father is this, To visit the fatherless and widows in their affliction, and to keep himself unspotted from the world.

²⁷En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.