1My brethren, be not many masters, knowing that we shall receive the greater condemnation.
1Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
2For in many things we offend all. If any man offend not in word, the same is a perfect man, and able also to bridle the whole body.
2For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.
3Behold, we put bits in the horses' mouths, that they may obey us; and we turn about their whole body.
3Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme.
4Behold also the ships, which though they be so great, and are driven of fierce winds, yet are they turned about with a very small helm, whithersoever the governor listeth.
4Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem.
5Even so the tongue is a little member, and boasteth great things. Behold, how great a matter a little fire kindleth!
5Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand!
6And the tongue is a fire, a world of iniquity: so is the tongue among our members, that it defileth the whole body, and setteth on fire the course of nature; and it is set on fire of hell.
6Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede.
7For every kind of beasts, and of birds, and of serpents, and of things in the sea, is tamed, and hath been tamed of mankind:
7For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur;
8But the tongue can no man tame; it is an unruly evil, full of deadly poison.
8men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.
9Therewith bless we God, even the Father; and therewith curse we men, which are made after the similitude of God.
9Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede.
10Out of the same mouth proceedeth blessing and cursing. My brethren, these things ought not so to be.
10Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så.
11Doth a fountain send forth at the same place sweet water and bitter?
11Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann?
12Can the fig tree, my brethren, bear olive berries? either a vine, figs? so can no fountain both yield salt water and fresh.
12Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann.
13Who is a wise man and endued with knowledge among you? let him shew out of a good conversation his works with meekness of wisdom.
13Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!
14But if ye have bitter envying and strife in your hearts, glory not, and lie not against the truth.
14Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!
15This wisdom descendeth not from above, but is earthly, sensual, devilish.
15Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;
16For where envying and strife is, there is confusion and every evil work.
16for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.
17But the wisdom that is from above is first pure, then peaceable, gentle, and easy to be intreated, full of mercy and good fruits, without partiality, and without hypocrisy.
17Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.
18And the fruit of righteousness is sown in peace of them that make peace.
18Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.