¹Then Eliphaz the Temanite answered and said,

¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

²Can a man be profitable unto God, as he that is wise may be profitable unto himself?

²Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

³Is it any pleasure to the Almighty, that thou art righteous? or is it gain to him, that thou makest thy ways perfect?

³Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

⁴Will he reprove thee for fear of thee? will he enter with thee into judgment?

⁴Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

⁵Is not thy wickedness great? and thine iniquities infinite?

⁵Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

⁶For thou hast taken a pledge from thy brother for nought, and stripped the naked of their clothing.

⁶Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

⁷Thou hast not given water to the weary to drink, and thou hast withholden bread from the hungry.

⁷Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

⁸But as for the mighty man, he had the earth; and the honourable man dwelt in it.

⁸Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

⁹Thou hast sent widows away empty, and the arms of the fatherless have been broken.

⁹Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

¹⁰Therefore snares are round about thee, and sudden fear troubleth thee;

¹⁰Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

¹¹Or darkness, that thou canst not see; and abundance of waters cover thee.

¹¹Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

¹²Is not God in the height of heaven? and behold the height of the stars, how high they are!

¹²Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

¹³And thou sayest, How doth God know? can he judge through the dark cloud?

¹³Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

¹⁴Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.

¹⁴Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

¹⁵Hast thou marked the old way which wicked men have trodden?

¹⁵Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

¹⁶Which were cut down out of time, whose foundation was overflown with a flood:

¹⁶de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

¹⁷Which said unto God, Depart from us: and what can the Almighty do for them?

¹⁷de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

¹⁸Yet he filled their houses with good things: but the counsel of the wicked is far from me.

¹⁸enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

¹⁹The righteous see it, and are glad: and the innocent laugh them to scorn.

¹⁹De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

²⁰Whereas our substance is not cut down, but the remnant of them the fire consumeth.

²⁰Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

²¹Acquaint now thyself with him, and be at peace: thereby good shall come unto thee.

²¹Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

²²Receive, I pray thee, the law from his mouth, and lay up his words in thine heart.

²²Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

²³If thou return to the Almighty, thou shalt be built up, thou shalt put away iniquity far from thy tabernacles.

²³Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

²⁴Then shalt thou lay up gold as dust, and the gold of Ophir as the stones of the brooks.

²⁴Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

²⁵Yea, the Almighty shall be thy defence, and thou shalt have plenty of silver.

²⁵Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

²⁶For then shalt thou have thy delight in the Almighty, and shalt lift up thy face unto God.

²⁶for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

²⁷Thou shalt make thy prayer unto him, and he shall hear thee, and thou shalt pay thy vows.

²⁷Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

²⁸Thou shalt also decree a thing, and it shall be established unto thee: and the light shall shine upon thy ways.

²⁸og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

²⁹When men are cast down, then thou shalt say, There is lifting up; and he shall save the humble person.

²⁹når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

³⁰He shall deliver the island of the innocent: and it is delivered by the pureness of thine hands.

³⁰han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}