¹Why, seeing times are not hidden from the Almighty, do they that know him not see his days?

¹Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

²Some remove the landmarks; they violently take away flocks, and feed thereof.

²Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

³They drive away the ass of the fatherless, they take the widow's ox for a pledge.

³Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

⁴They turn the needy out of the way: the poor of the earth hide themselves together.

⁴Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

⁵Behold, as wild asses in the desert, go they forth to their work; rising betimes for a prey: the wilderness yieldeth food for them and for their children.

⁵Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

⁶They reap every one his corn in the field: and they gather the vintage of the wicked.

⁶På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

⁷They cause the naked to lodge without clothing, that they have no covering in the cold.

⁷Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

⁸They are wet with the showers of the mountains, and embrace the rock for want of a shelter.

⁸Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

⁹They pluck the fatherless from the breast, and take a pledge of the poor.

⁹Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

¹⁰They cause him to go naked without clothing, and they take away the sheaf from the hungry;

¹⁰Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

¹¹Which make oil within their walls, and tread their winepresses, and suffer thirst.

¹¹Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

¹²Men groan from out of the city, and the soul of the wounded crieth out: yet God layeth not folly to them.

¹²Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹³They are of those that rebel against the light; they know not the ways thereof, nor abide in the paths thereof.

¹³Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

¹⁴The murderer rising with the light killeth the poor and needy, and in the night is as a thief.

¹⁴Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

¹⁵The eye also of the adulterer waiteth for the twilight, saying, No eye shall see me: and disguiseth his face.

¹⁵Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

¹⁶In the dark they dig through houses, which they had marked for themselves in the daytime: they know not the light.

¹⁶I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

¹⁷For the morning is to them even as the shadow of death: if one know them, they are in the terrors of the shadow of death.

¹⁷For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁸He is swift as the waters; their portion is cursed in the earth: he beholdeth not the way of the vineyards.

¹⁸Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}

¹⁹Drought and heat consume the snow waters: so doth the grave those which have sinned.

¹⁹Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

²⁰The womb shall forget him; the worm shall feed sweetly on him; he shall be no more remembered; and wickedness shall be broken as a tree.

²⁰Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

²¹He evil entreateth the barren that beareth not: and doeth not good to the widow.

²¹Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

²²He draweth also the mighty with his power: he riseth up, and no man is sure of life.

²²Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}

²³Though it be given him to be in safety, whereon he resteth; yet his eyes are upon their ways.

²³Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

²⁴They are exalted for a little while, but are gone and brought low; they are taken out of the way as all other, and cut off as the tops of the ears of corn.

²⁴De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

²⁵And if it be not so now, who will make me a liar, and make my speech nothing worth?

²⁵Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?