1So these three men ceased to answer Job, because he was righteous in his own eyes.
1De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2Then was kindled the wrath of Elihu the son of Barachel the Buzite, of the kindred of Ram: against Job was his wrath kindled, because he justified himself rather than God.
2Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.}
3Also against his three friends was his wrath kindled, because they had found no answer, and yet had condemned Job.
3og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4Now Elihu had waited till Job had spoken, because they were elder than he.
4Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5When Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, then his wrath was kindled.
5Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said, I am young, and ye are very old; wherefore I was afraid, and durst not shew you mine opinion.
6Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7I said, Days should speak, and multitude of years should teach wisdom.
7Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8But there is a spirit in man: and the inspiration of the Almighty giveth them understanding.
8Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9Great men are not always wise: neither do the aged understand judgment.
9De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10Therefore I said, Hearken to me; I also will shew mine opinion.
10Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11Behold, I waited for your words; I gave ear to your reasons, whilst ye searched out what to say.
11Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12Yea, I attended unto you, and, behold, there was none of you that convinced Job, or that answered his words:
12Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13Lest ye should say, We have found out wisdom: God thrusteth him down, not man.
13Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14Now he hath not directed his words against me: neither will I answer him with your speeches.
14Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15They were amazed, they answered no more: they left off speaking.
15De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16When I had waited, (for they spake not, but stood still, and answered no more;)
16Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17I said, I will answer also my part, I also will shew mine opinion.
17Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18For I am full of matter, the spirit within me constraineth me.
18For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19Behold, my belly is as wine which hath no vent; it is ready to burst like new bottles.
19Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20I will speak, that I may be refreshed: I will open my lips and answer.
20Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21Let me not, I pray you, accept any man's person, neither let me give flattering titles unto man.
21Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22For I know not to give flattering titles; in so doing my maker would soon take me away.
22for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.