King James Version

Norwegian

Job

41

1Canst thou draw out leviathan with an hook? or his tongue with a cord which thou lettest down?
1Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
2Canst thou put an hook into his nose? or bore his jaw through with a thorn?
2Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
3Will he make many supplications unto thee? will he speak soft words unto thee?
3Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
4Will he make a covenant with thee? wilt thou take him for a servant for ever?
4Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
5Wilt thou play with him as with a bird? or wilt thou bind him for thy maidens?
5Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
6Shall the companions make a banquet of him? shall they part him among the merchants?
6Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
7Canst thou fill his skin with barbed irons? or his head with fish spears?
7De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
8Lay thine hand upon him, remember the battle, do no more.
8Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
9Behold, the hope of him is in vain: shall not one be cast down even at the sight of him?
9Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
10None is so fierce that dare stir him up: who then is able to stand before me?
10Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
11Who hath prevented me, that I should repay him? whatsoever is under the whole heaven is mine.
11Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
12I will not conceal his parts, nor his power, nor his comely proportion.
12Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
13Who can discover the face of his garment? or who can come to him with his double bridle?
13På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
14Who can open the doors of his face? his teeth are terrible round about.
14Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
15His scales are his pride, shut up together as with a close seal.
15Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
16One is so near to another, that no air can come between them.
16Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
17They are joined one to another, they stick together, that they cannot be sundered.
17Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
18By his neesings a light doth shine, and his eyes are like the eyelids of the morning.
18Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
19Out of his mouth go burning lamps, and sparks of fire leap out.
19Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
20Out of his nostrils goeth smoke, as out of a seething pot or caldron.
20Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
21His breath kindleth coals, and a flame goeth out of his mouth.
21På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
22In his neck remaineth strength, and sorrow is turned into joy before him.
22Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
23The flakes of his flesh are joined together: they are firm in themselves; they cannot be moved.
23Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
24His heart is as firm as a stone; yea, as hard as a piece of the nether millstone.
24Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
25When he raiseth up himself, the mighty are afraid: by reason of breakings they purify themselves.
25Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
26The sword of him that layeth at him cannot hold: the spear, the dart, nor the habergeon.
27He esteemeth iron as straw, and brass as rotten wood.
28The arrow cannot make him flee: slingstones are turned with him into stubble.
29Darts are counted as stubble: he laugheth at the shaking of a spear.
30Sharp stones are under him: he spreadeth sharp pointed things upon the mire.
31He maketh the deep to boil like a pot: he maketh the sea like a pot of ointment.
32He maketh a path to shine after him; one would think the deep to be hoary.
33Upon earth there is not his like, who is made without fear.
34He beholdeth all high things: he is a king over all the children of pride.