¹Verily, verily, I say unto you, He that entereth not by the door into the sheepfold, but climbeth up some other way, the same is a thief and a robber.

¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

²But he that entereth in by the door is the shepherd of the sheep.

²men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

³To him the porter openeth; and the sheep hear his voice: and he calleth his own sheep by name, and leadeth them out.

³For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

⁴And when he putteth forth his own sheep, he goeth before them, and the sheep follow him: for they know his voice.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

⁵And a stranger will they not follow, but will flee from him: for they know not the voice of strangers.

⁵men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

⁶This parable spake Jesus unto them: but they understood not what things they were which he spake unto them.

⁶Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

⁷Then said Jesus unto them again, Verily, verily, I say unto you, I am the door of the sheep.

⁷Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

⁸All that ever came before me are thieves and robbers: but the sheep did not hear them.

⁸Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

⁹I am the door: by me if any man enter in, he shall be saved, and shall go in and out, and find pasture.

⁹Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

¹⁰The thief cometh not, but for to steal, and to kill, and to destroy: I am come that they might have life, and that they might have it more abundantly.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

¹¹I am the good shepherd: the good shepherd giveth his life for the sheep.

¹¹Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹²But he that is an hireling, and not the shepherd, whose own the sheep are not, seeth the wolf coming, and leaveth the sheep, and fleeth: and the wolf catcheth them, and scattereth the sheep.

¹²Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

¹³The hireling fleeth, because he is an hireling, and careth not for the sheep.

¹³for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

¹⁴I am the good shepherd, and know my sheep, and am known of mine.

¹⁴Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

¹⁵As the Father knoweth me, even so know I the Father: and I lay down my life for the sheep.

¹⁵likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁶And other sheep I have, which are not of this fold: them also I must bring, and they shall hear my voice; and there shall be one fold, and one shepherd.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

¹⁷Therefore doth my Father love me, because I lay down my life, that I might take it again.

¹⁷Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

¹⁸No man taketh it from me, but I lay it down of myself. I have power to lay it down, and I have power to take it again. This commandment have I received of my Father.

¹⁸Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

¹⁹There was a division therefore again among the Jews for these sayings.

¹⁹Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

²⁰And many of them said, He hath a devil, and is mad; why hear ye him?

²⁰og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

²¹Others said, These are not the words of him that hath a devil. Can a devil open the eyes of the blind?

²¹Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²²And it was at Jerusalem the feast of the dedication, and it was winter.

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

²³And Jesus walked in the temple in Solomon's porch.

²³og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

²⁴Then came the Jews round about him, and said unto him, How long dost thou make us to doubt? If thou be the Christ, tell us plainly.

²⁴Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

²⁵Jesus answered them, I told you, and ye believed not: the works that I do in my Father's name, they bear witness of me.

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

²⁶But ye believe not, because ye are not of my sheep, as I said unto you.

²⁶men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

²⁷My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me:

²⁷Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

²⁸And I give unto them eternal life; and they shall never perish, neither shall any man pluck them out of my hand.

²⁸og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁹My Father, which gave them me, is greater than all; and no man is able to pluck them out of my Father's hand.

²⁹Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

³⁰I and my Father are one.

³⁰jeg og Faderen, vi er ett.

³¹Then the Jews took up stones again to stone him.

³¹Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

³²Jesus answered them, Many good works have I shewed you from my Father; for which of those works do ye stone me?

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

³³The Jews answered him, saying, For a good work we stone thee not; but for blasphemy; and because that thou, being a man, makest thyself God.

³³Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

³⁴Jesus answered them, Is it not written in your law, I said, Ye are gods?

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

³⁵If he called them gods, unto whom the word of God came, and the scripture cannot be broken;

³⁵Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁶Say ye of him, whom the Father hath sanctified, and sent into the world, Thou blasphemest; because I said, I am the Son of God?

³⁶sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

³⁷If I do not the works of my Father, believe me not.

³⁷Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

³⁸But if I do, though ye believe not me, believe the works: that ye may know, and believe, that the Father is in me, and I in him.

³⁸men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

³⁹Therefore they sought again to take him: but he escaped out of their hand,

³⁹De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

⁴⁰And went away again beyond Jordan into the place where John at first baptized; and there he abode.

⁴⁰Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

⁴¹And many resorted unto him, and said, John did no miracle: but all things that John spake of this man were true.

⁴¹Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

⁴²And many believed on him there.

⁴²Og mange trodde på ham der.