¹When Jesus had spoken these words, he went forth with his disciples over the brook Cedron, where was a garden, into the which he entered, and his disciples.

¹Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn.

²And Judas also, which betrayed him, knew the place: for Jesus ofttimes resorted thither with his disciples.

²Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler.

³Judas then, having received a band of men and officers from the chief priests and Pharisees, cometh thither with lanterns and torches and weapons.

³Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben.

⁴Jesus therefore, knowing all things that should come upon him, went forth, and said unto them, Whom seek ye?

⁴Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter?

⁵They answered him, Jesus of Nazareth. Jesus saith unto them, I am he. And Judas also, which betrayed him, stood with them.

⁵De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem.

⁶As soon then as he had said unto them, I am he, they went backward, and fell to the ground.

⁶Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden.

⁷Then asked he them again, Whom seek ye? And they said, Jesus of Nazareth.

⁷Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret.

⁸Jesus answered, I have told you that I am he: if therefore ye seek me, let these go their way:

⁸Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå!

⁹That the saying might be fulfilled, which he spake, Of them which thou gavest me have I lost none.

⁹- forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig.

¹⁰Then Simon Peter having a sword drew it, and smote the high priest's servant, and cut off his right ear. The servant's name was Malchus.

¹⁰Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus.

¹¹Then said Jesus unto Peter, Put up thy sword into the sheath: the cup which my Father hath given me, shall I not drink it?

¹¹Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig?

¹²Then the band and the captain and officers of the Jews took Jesus, and bound him,

¹²Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham,

¹³And led him away to Annas first; for he was father in law to Caiaphas, which was the high priest that same year.

¹³og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år.

¹⁴Now Caiaphas was he, which gave counsel to the Jews, that it was expedient that one man should die for the people.

¹⁴Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket.

¹⁵And Simon Peter followed Jesus, and so did another disciple: that disciple was known unto the high priest, and went in with Jesus into the palace of the high priest.

¹⁵Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård;

¹⁶But Peter stood at the door without. Then went out that other disciple, which was known unto the high priest, and spake unto her that kept the door, and brought in Peter.

¹⁶men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn.

¹⁷Then saith the damsel that kept the door unto Peter, Art not thou also one of this man's disciples? He saith, I am not.

¹⁷Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke.

¹⁸And the servants and officers stood there, who had made a fire of coals; for it was cold: and they warmed themselves: and Peter stood with them, and warmed himself.

¹⁸Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig.

¹⁹The high priest then asked Jesus of his disciples, and of his doctrine.

¹⁹Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære.

²⁰Jesus answered him, I spake openly to the world; I ever taught in the synagogue, and in the temple, whither the Jews always resort; and in secret have I said nothing.

²⁰Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt.

²¹Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said.

²¹Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt.

²²And when he had thus spoken, one of the officers which stood by struck Jesus with the palm of his hand, saying, Answerest thou the high priest so?

²²Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik?

²³Jesus answered him, If I have spoken evil, bear witness of the evil: but if well, why smitest thou me?

²³Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da?

²⁴Now Annas had sent him bound unto Caiaphas the high priest.

²⁴Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas.

²⁵And Simon Peter stood and warmed himself. They said therefore unto him, Art not thou also one of his disciples? He denied it, and said, I am not.

²⁵Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke.

²⁶One of the servants of the high priest, being his kinsman whose ear Peter cut off, saith, Did not I see thee in the garden with him?

²⁶En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven?

²⁷Peter then denied again: and immediately the cock crew.

²⁷Atter nektet Peter, og straks gol hanen.

²⁸Then led they Jesus from Caiaphas unto the hall of judgment: and it was early; and they themselves went not into the judgment hall, lest they should be defiled; but that they might eat the passover.

²⁸De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske.

²⁹Pilate then went out unto them, and said, What accusation bring ye against this man?

²⁹Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann?

³⁰They answered and said unto him, If he were not a malefactor, we would not have delivered him up unto thee.

³⁰De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig.

³¹Then said Pilate unto them, Take ye him, and judge him according to your law. The Jews therefore said unto him, It is not lawful for us to put any man to death:

³¹Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen

³²That the saying of Jesus might be fulfilled, which he spake, signifying what death he should die.

³²- forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø.

³³Then Pilate entered into the judgment hall again, and called Jesus, and said unto him, Art thou the King of the Jews?

³³Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge?

³⁴Jesus answered him, Sayest thou this thing of thyself, or did others tell it thee of me?

³⁴Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig?

³⁵Pilate answered, Am I a Jew? Thine own nation and the chief priests have delivered thee unto me: what hast thou done?

³⁵Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort?

³⁶Jesus answered, My kingdom is not of this world: if my kingdom were of this world, then would my servants fight, that I should not be delivered to the Jews: but now is my kingdom not from hence.

³⁶Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden.

³⁷Pilate therefore said unto him, Art thou a king then? Jesus answered, Thou sayest that I am a king. To this end was I born, and for this cause came I into the world, that I should bear witness unto the truth. Every one that is of the truth heareth my voice.

³⁷Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.

³⁸Pilate saith unto him, What is truth? And when he had said this, he went out again unto the Jews, and saith unto them, I find in him no fault at all.

³⁸Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.

³⁹But ye have a custom, that I should release unto you one at the passover: will ye therefore that I release unto you the King of the Jews?

³⁹Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri?

⁴⁰Then cried they all again, saying, Not this man, but Barabbas. Now Barabbas was a robber.

⁴⁰De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.