¹The first day of the week cometh Mary Magdalene early, when it was yet dark, unto the sepulchre, and seeth the stone taken away from the sepulchre.

¹Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.

²Then she runneth, and cometh to Simon Peter, and to the other disciple, whom Jesus loved, and saith unto them, They have taken away the LORD out of the sepulchre, and we know not where they have laid him.

²Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

³Peter therefore went forth, and that other disciple, and came to the sepulchre.

³Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.

⁴So they ran both together: and the other disciple did outrun Peter, and came first to the sepulchre.

⁴Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,

⁵And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.

⁵og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.

⁶Then cometh Simon Peter following him, and went into the sepulchre, and seeth the linen clothes lie,

⁶Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,

⁷And the napkin, that was about his head, not lying with the linen clothes, but wrapped together in a place by itself.

⁷og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv.

⁸Then went in also that other disciple, which came first to the sepulchre, and he saw, and believed.

⁸Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;

⁹For as yet they knew not the scripture, that he must rise again from the dead.

⁹for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde.

¹⁰Then the disciples went away again unto their own home.

¹⁰Disiplene gikk da hjem igjen.

¹¹But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,

¹¹Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven,

¹²And seeth two angels in white sitting, the one at the head, and the other at the feet, where the body of Jesus had lain.

¹²og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.

¹³And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my LORD, and I know not where they have laid him.

¹³Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!

¹⁴And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.

¹⁴Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.

¹⁵Jesus saith unto her, Woman, why weepest thou? whom seekest thou? She, supposing him to be the gardener, saith unto him, Sir, if thou have borne him hence, tell me where thou hast laid him, and I will take him away.

¹⁵Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!

¹⁶Jesus saith unto her, Mary. She turned herself, and saith unto him, Rabboni; which is to say, Master.

¹⁶Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.

¹⁷Jesus saith unto her, Touch me not; for I am not yet ascended to my Father: but go to my brethren, and say unto them, I ascend unto my Father, and your Father; and to my God, and your God.

¹⁷Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!

¹⁸Mary Magdalene came and told the disciples that she had seen the LORD, and that he had spoken these things unto her.

¹⁸Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

¹⁹Then the same day at evening, being the first day of the week, when the doors were shut where the disciples were assembled for fear of the Jews, came Jesus and stood in the midst, and saith unto them, Peace be unto you.

¹⁹Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

²⁰And when he had so said, he shewed unto them his hands and his side. Then were the disciples glad, when they saw the LORD.

²⁰Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren.

²¹Then said Jesus to them again, Peace be unto you: as my Father hath sent me, even so send I you.

²¹Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

²²And when he had said this, he breathed on them, and saith unto them, Receive ye the Holy Ghost:

²²Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd!

²³Whose soever sins ye remit, they are remitted unto them; and whose soever sins ye retain, they are retained.

²³Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.

²⁴But Thomas, one of the twelve, called Didymus, was not with them when Jesus came.

²⁴Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom.

²⁵The other disciples therefore said unto him, We have seen the LORD. But he said unto them, Except I shall see in his hands the print of the nails, and put my finger into the print of the nails, and thrust my hand into his side, I will not believe.

²⁵De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro.

²⁶And after eight days again his disciples were within, and Thomas with them: then came Jesus, the doors being shut, and stood in the midst, and said, Peace be unto you.

²⁶Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder!

²⁷Then saith he to Thomas, Reach hither thy finger, and behold my hands; and reach hither thy hand, and thrust it into my side: and be not faithless, but believing.

²⁷Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!

²⁸And Thomas answered and said unto him, My LORD and my God.

²⁸Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!

²⁹Jesus saith unto him, Thomas, because thou hast seen me, thou hast believed: blessed are they that have not seen, and yet have believed.

²⁹Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.

³⁰And many other signs truly did Jesus in the presence of his disciples, which are not written in this book:

³⁰Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;

³¹But these are written, that ye might believe that Jesus is the Christ, the Son of God; and that believing ye might have life through his name.

³¹men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.