¹After this there was a feast of the Jews; and Jesus went up to Jerusalem.

¹Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

²Now there is at Jerusalem by the sheep market a pool, which is called in the Hebrew tongue Bethesda, having five porches.

²Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

³In these lay a great multitude of impotent folk, of blind, halt, withered, waiting for the moving of the water.

³i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

⁴For an angel went down at a certain season into the pool, and troubled the water: whosoever then first after the troubling of the water stepped in was made whole of whatsoever disease he had.

⁴For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

⁵And a certain man was there, which had an infirmity thirty and eight years.

⁵Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

⁶When Jesus saw him lie, and knew that he had been now a long time in that case, he saith unto him, Wilt thou be made whole?

⁶da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

⁷The impotent man answered him, Sir, I have no man, when the water is troubled, to put me into the pool: but while I am coming, another steppeth down before me.

⁷Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

⁸Jesus saith unto him, Rise, take up thy bed, and walk.

⁸Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

⁹And immediately the man was made whole, and took up his bed, and walked: and on the same day was the sabbath.

⁹Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

¹⁰The Jews therefore said unto him that was cured, It is the sabbath day: it is not lawful for thee to carry thy bed.

¹⁰Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

¹¹He answered them, He that made me whole, the same said unto me, Take up thy bed, and walk.

¹¹Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

¹²Then asked they him, What man is that which said unto thee, Take up thy bed, and walk?

¹²De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

¹³And he that was healed wist not who it was: for Jesus had conveyed himself away, a multitude being in that place.

¹³Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

¹⁴Afterward Jesus findeth him in the temple, and said unto him, Behold, thou art made whole: sin no more, lest a worse thing come unto thee.

¹⁴Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

¹⁵The man departed, and told the Jews that it was Jesus, which had made him whole.

¹⁵Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

¹⁶And therefore did the Jews persecute Jesus, and sought to slay him, because he had done these things on the sabbath day.

¹⁶Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

¹⁷But Jesus answered them, My Father worketh hitherto, and I work.

¹⁷Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

¹⁸Therefore the Jews sought the more to kill him, because he not only had broken the sabbath, but said also that God was his Father, making himself equal with God.

¹⁸Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

¹⁹Then answered Jesus and said unto them, Verily, verily, I say unto you, The Son can do nothing of himself, but what he seeth the Father do: for what things soever he doeth, these also doeth the Son likewise.

¹⁹Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

²⁰For the Father loveth the Son, and sheweth him all things that himself doeth: and he will shew him greater works than these, that ye may marvel.

²⁰for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

²¹For as the Father raiseth up the dead, and quickeneth them; even so the Son quickeneth whom he will.

²¹For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

²²For the Father judgeth no man, but hath committed all judgment unto the Son:

²²For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

²³That all men should honour the Son, even as they honour the Father. He that honoureth not the Son honoureth not the Father which hath sent him.

²³forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

²⁴Verily, verily, I say unto you, He that heareth my word, and believeth on him that sent me, hath everlasting life, and shall not come into condemnation; but is passed from death unto life.

²⁴Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

²⁵Verily, verily, I say unto you, The hour is coming, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God: and they that hear shall live.

²⁵Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

²⁶For as the Father hath life in himself; so hath he given to the Son to have life in himself;

²⁶For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

²⁷And hath given him authority to execute judgment also, because he is the Son of man.

²⁷og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

²⁸Marvel not at this: for the hour is coming, in the which all that are in the graves shall hear his voice,

²⁸Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

²⁹And shall come forth; they that have done good, unto the resurrection of life; and they that have done evil, unto the resurrection of damnation.

²⁹og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

³⁰I can of mine own self do nothing: as I hear, I judge: and my judgment is just; because I seek not mine own will, but the will of the Father which hath sent me.

³⁰Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

³¹If I bear witness of myself, my witness is not true.

³¹Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

³²There is another that beareth witness of me; and I know that the witness which he witnesseth of me is true.

³²det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

³³Ye sent unto John, and he bare witness unto the truth.

³³I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

³⁴But I receive not testimony from man: but these things I say, that ye might be saved.

³⁴jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

³⁵He was a burning and a shining light: and ye were willing for a season to rejoice in his light.

³⁵Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

³⁶But I have greater witness than that of John: for the works which the Father hath given me to finish, the same works that I do, bear witness of me, that the Father hath sent me.

³⁶Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

³⁷And the Father himself, which hath sent me, hath borne witness of me. Ye have neither heard his voice at any time, nor seen his shape.

³⁷Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

³⁸And ye have not his word abiding in you: for whom he hath sent, him ye believe not.

³⁸og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

³⁹Search the scriptures; for in them ye think ye have eternal life: and they are they which testify of me.

³⁹I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

⁴⁰And ye will not come to me, that ye might have life.

⁴⁰og I vil ikke komme til mig for å få liv.

⁴¹I receive not honour from men.

⁴¹Jeg tar ikke ære av mennesker;

⁴²But I know you, that ye have not the love of God in you.

⁴²men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

⁴³I am come in my Father's name, and ye receive me not: if another shall come in his own name, him ye will receive.

⁴³Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

⁴⁴How can ye believe, which receive honour one of another, and seek not the honour that cometh from God only?

⁴⁴Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

⁴⁵Do not think that I will accuse you to the Father: there is one that accuseth you, even Moses, in whom ye trust.

⁴⁵I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

⁴⁶For had ye believed Moses, ye would have believed me; for he wrote of me.

⁴⁶For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

⁴⁷But if ye believe not his writings, how shall ye believe my words?

⁴⁷men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?