¹Then sang Deborah and Barak the son of Abinoam on that day, saying,

¹Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang:

²Praise ye the LORD for the avenging of Israel, when the people willingly offered themselves.

²Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem!

³Hear, O ye kings; give ear, O ye princes; I, even I, will sing unto the LORD; I will sing praise to the LORD God of Israel.

³Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg - jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.

⁴LORD, when thou wentest out of Seir, when thou marchedst out of the field of Edom, the earth trembled, and the heavens dropped, the clouds also dropped water.

⁴Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.

⁵The mountains melted from before the LORD, even that Sinai from before the LORD God of Israel.

⁵Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.

⁶In the days of Shamgar the son of Anath, in the days of Jael, the highways were unoccupied, and the travellers walked through byways.

⁶I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.

⁷The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.

⁷Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel.

⁸They chose new gods; then was war in the gates: was there a shield or spear seen among forty thousand in Israel?

⁸De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel.

⁹My heart is toward the governors of Israel, that offered themselves willingly among the people. Bless ye the LORD.

⁹Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren!

¹⁰Speak, ye that ride on white asses, ye that sit in judgment, and walk by the way.

¹⁰Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien!

¹¹They that are delivered from the noise of archers in the places of drawing water, there shall they rehearse the righteous acts of the LORD, even the righteous acts toward the inhabitants of his villages in Israel: then shall the people of the LORD go down to the gates.

¹¹Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk.

¹²Awake, awake, Deborah: awake, awake, utter a song: arise, Barak, and lead thy captivity captive, thou son of Abinoam.

¹²Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!

¹³Then he made him that remaineth have dominion over the nobles among the people: the LORD made me have dominion over the mighty.

¹³Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene!

¹⁴Out of Ephraim was there a root of them against Amalek; after thee, Benjamin, among thy people; out of Machir came down governors, and out of Zebulun they that handle the pen of the writer.

¹⁴Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav,

¹⁵And the princes of Issachar were with Deborah; even Issachar, and also Barak: he was sent on foot into the valley. For the divisions of Reuben there were great thoughts of heart.

¹⁵og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.

¹⁶Why abodest thou among the sheepfolds, to hear the bleatings of the flocks? For the divisions of Reuben there were great searchings of heart.

¹⁶Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.

¹⁷Gilead abode beyond Jordan: and why did Dan remain in ships? Asher continued on the sea shore, and abode in his breaches.

¹⁷Gilead - hinsides Jordan blev han i ro, og Dan - hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro.

¹⁸Zebulun and Naphtali were a people that jeoparded their lives unto the death in the high places of the field.

¹⁸Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.

¹⁹The kings came and fought, then fought the kings of Canaan in Taanach by the waters of Megiddo; they took no gain of money.

¹⁹Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke.

²⁰They fought from heaven; the stars in their courses fought against Sisera.

²⁰Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera.

²¹The river of Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, thou hast trodden down strength.

²¹Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft!

²²Then were the horsehoofs broken by the means of the pransings, the pransings of their mighty ones.

²²Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart.

²³Curse ye Meroz, said the angel of the LORD, curse ye bitterly the inhabitants thereof; because they came not to the help of the LORD, to the help of the LORD against the mighty.

²³Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene.

²⁴Blessed above women shall Jael the wife of Heber the Kenite be, blessed shall she be above women in the tent.

²⁴Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset!

²⁵He asked water, and she gave him milk; she brought forth butter in a lordly dish.

²⁵Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte.

²⁶She put her hand to the nail, and her right hand to the workmen's hammer; and with the hammer she smote Sisera, she smote off his head, when she had pierced and stricken through his temples.

²⁶Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning.

²⁷At her feet he bowed, he fell, he lay down: at her feet he bowed, he fell: where he bowed, there he fell down dead.

²⁷For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet.

²⁸The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot so long in coming? why tarry the wheels of his chariots?

²⁸Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt?

²⁹Her wise ladies answered her, yea, she returned answer to herself,

²⁹De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord:

³⁰Have they not sped? have they not divided the prey; to every man a damsel or two; to Sisera a prey of divers colors, a prey of divers colors of needlework, of divers colors of needlework on both sides, meet for the necks of them that take the spoil?

³⁰Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner!

³¹So let all thine enemies perish, O LORD: but let them that love him be as the sun when he goeth forth in his might. And the land had rest forty years.

³¹Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! - Og landet hadde ro i firti år.