¹Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.

¹Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

²Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.

²Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

³We are orphans and fatherless, our mothers are as widows.

³Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

⁴We have drunken our water for money; our wood is sold unto us.

⁴Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

⁵Our necks are under persecution: we labour, and have no rest.

⁵Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

⁶We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.

⁶Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

⁷Our fathers have sinned, and are not; and we have borne their iniquities.

⁷Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

⁸Servants have ruled over us: there is none that doth deliver us out of their hand.

⁸Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

⁹We gat our bread with the peril of our lives because of the sword of the wilderness.

⁹Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

¹⁰Our skin was black like an oven because of the terrible famine.

¹⁰Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

¹¹They ravished the women in Zion, and the maids in the cities of Judah.

¹¹Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

¹²Princes are hanged up by their hand: the faces of elders were not honoured.

¹²Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

¹³They took the young men to grind, and the children fell under the wood.

¹³Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

¹⁴The elders have ceased from the gate, the young men from their musick.

¹⁴De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

¹⁵The joy of our heart is ceased; our dance is turned into mourning.

¹⁵Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

¹⁶The crown is fallen from our head: woe unto us, that we have sinned!

¹⁶Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

¹⁷For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.

¹⁷Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

¹⁸Because of the mountain of Zion, which is desolate, the foxes walk upon it.

¹⁸for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

¹⁹Thou, O LORD, remainest for ever; thy throne from generation to generation.

¹⁹Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

²⁰Wherefore dost thou forget us for ever, and forsake us so long time?

²⁰Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

²¹Turn thou us unto thee, O LORD, and we shall be turned; renew our days as of old.

²¹Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

²²But thou hast utterly rejected us; thou art very wroth against us.

²²For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?