¹And the LORD spake unto Moses, saying,

¹Og Herren talte til Moses og sa:

²Speak unto all the congregation of the children of Israel, and say unto them, Ye shall be holy: for I the LORD your God am holy.

²Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: I skal være hellige; for jeg, Herren eders Gud, er hellig.

³Ye shall fear every man his mother, and his father, and keep my sabbaths: I am the LORD your God.

³I skal ha ærefrykt enhver for sin mor og sin far, og I skal holde mine sabbater; jeg er Herren eders Gud.

⁴Turn ye not unto idols, nor make to yourselves molten gods: I am the LORD your God.

⁴I skal ikke vende eder til avgudene og ikke gjøre eder støpte guder; jeg er Herren eders Gud.

⁵And if ye offer a sacrifice of peace offerings unto the LORD, ye shall offer it at your own will.

⁵Når I vil ofre takkoffer til Herren, da skal I ofre det således at han kan ha velbehag i eder.

⁶It shall be eaten the same day ye offer it, and on the morrow: and if ought remain until the third day, it shall be burnt in the fire.

⁶Den dag I ofrer det, skal det etes, eller og dagen efter; men det som blir tilovers til den tredje dag, skal brennes op med ild.

⁷And if it be eaten at all on the third day, it is abominable; it shall not be accepted.

⁷Dersom det etes på den tredje dag, da er det en vederstyggelighet; Herren har da ikke velbehag i det.

⁸Therefore every one that eateth it shall bear his iniquity, because he hath profaned the hallowed thing of the LORD: and that soul shall be cut off from among his people.

⁸Og den som eter det, kommer til å lide for sin misgjerning, for han har vanhelliget det som var helliget Herren; han skal utryddes av sitt folk.

⁹And when ye reap the harvest of your land, thou shalt not wholly reap the corners of thy field, neither shalt thou gather the gleanings of thy harvest.

⁹Når I høster grøden i eders land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op,

¹⁰And thou shalt not glean thy vineyard, neither shalt thou gather every grape of thy vineyard; thou shalt leave them for the poor and stranger: I am the LORD your God.

¹⁰Og du skal ikke holde efterhøst i din vingård og ikke sanke op de nedfalne bær i din vingård; du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.

¹¹Ye shall not steal, neither deal falsely, neither lie one to another.

¹¹I skal ikke stjele, og I skal ikke lyve, og ingen av eder skal gå svikefullt frem mot sin næste.

¹²And ye shall not swear by my name falsely, neither shalt thou profane the name of thy God: I am the LORD.

¹²I skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn; jeg er Herren.

¹³Thou shalt not defraud thy neighbor, neither rob him: the wages of him that is hired shall not abide with thee all night until the morning.

¹³Du skal ikke frata din næste noget med urett og ikke rane noget fra ham; du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos dig til om morgenen.

¹⁴Thou shalt not curse the deaf, nor put a stumbling-block before the blind, but shalt fear thy God: I am the LORD.

¹⁴Du skal ikke banne en døv og ikke legge støt for en blind, men du skal frykte din Gud; jeg er Herren.

¹⁵Ye shall do no unrighteousness in judgment: thou shalt not respect the person of the poor, nor honor the person of the mighty: but in righteousness shalt thou judge thy neighbor.

¹⁵I skal ikke gjøre urett i dommen; du skal ikke holde med nogen fordi han er ringe, og ikke gi nogen rett fordi han er mektig; du skal dømme din næste med rettferdighet.

¹⁶Thou shalt not go up and down as a talebearer among thy people: neither shalt thou stand against the blood of thy neighbor; I am the LORD.

¹⁶Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din næste efter livet; jeg er Herren.

¹⁷Thou shalt not hate thy brother in thine heart: thou shalt in any wise rebuke thy neighbor, and not suffer sin upon him.

¹⁷Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din næste, forat du ikke skal få synd på dig for hans skyld.

¹⁸Thou shalt not avenge, nor bear any grudge against the children of thy people, but thou shalt love thy neighbor as thyself: I am the LORD.

¹⁸Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren.

¹⁹Ye shall keep my statutes. Thou shalt not let thy cattle gender with a diverse kind: thou shalt not sow thy field with mingled seed: neither shall a garment mingled of linen and woolen come upon thee.

¹⁹I skal holde mine lover: Du skal ikke la to slags dyr av ditt fe parre sig med hverandre; du skal ikke så to slags sæd på din mark, og klær som er vevd av to slags garn, skal ikke komme på dig.

²⁰And whosoever lieth carnally with a woman, that is a bondmaid, betrothed to an husband, and not at all redeemed, nor freedom given her; she shall be scourged; they shall not be put to death, because she was not free.

²⁰Når en mann ligger hos en kvinne og har omgang med henne, og hun er trælkvinne og festet til en annen mann, men ikke løskjøpt eller frigitt, da skal de straffes, men de skal ikke bøte med livet, fordi hun ikke var frigitt.

²¹And he shall bring his trespass offering unto the LORD, unto the door of the tabernacle of the congregation, even a ram for a trespass offering.

²¹Men han skal føre sitt skyldoffer frem for Herren, til inngangen til sammenkomstens telt, en skyldoffer-vær.

²²And the priest shall make an atonement for him with the ram of the trespass offering before the LORD for his sin which he hath done: and the sin which he hath done shall be forgiven him.

²²Og med skyldoffer-væren skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn, for den synd han har gjort; så får han forlatelse for den synd han har gjort.

²³And when ye shall come into the land, and shall have planted all manner of trees for food, then ye shall count the fruit thereof as uncircumcised: three years shall it be as uncircumcised unto you: it shall not be eaten of.

²³Når I kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal I holde deres første frukt for uren; i tre år skal de være urene for eder, og I skal ikke ete av dem.

²⁴But in the fourth year all the fruit thereof shall be holy to praise the LORD withal.

²⁴I det ferde år skal all deres frukt vies til Herren i en gledesfest,

²⁵And in the fifth year shall ye eat of the fruit thereof, that it may yield unto you the increase thereof: I am the LORD your God.

²⁵og først i det femte år kan I ete deres frukt - forat de siden kan bære dess mere for eder; jeg er Herren eders Gud.

²⁶Ye shall not eat any thing with the blood: neither shall ye use enchantment, nor observe times.

²⁶I skal ikke ete noget med blodet i. I skal ikke gi eder av med å tyde varsler eller spå av skyene.

²⁷Ye shall not round the corners of your heads, neither shalt thou mar the corners of thy beard.

²⁷I skal ikke rundskjære eders hår; heller ikke skal du klippe ditt skjegg kort.

²⁸Ye shall not make any cuttings in your flesh for the dead, nor print any marks upon you: I am the LORD.

²⁸I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er Herren.

²⁹Do not prostitute thy daughter, to cause her to be a whore; lest the land fall to whoredom, and the land become full of wickedness.

²⁹Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, forat ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel.

³⁰Ye shall keep my sabbaths, and reverence my sanctuary: I am the LORD.

³⁰Mine sabbater skal I holde og ha ærefrykt for min helligdom; jeg er Herren.

³¹Regard not them that have familiar spirits, neither seek after wizards, to be defiled by them: I am the LORD your God.

³¹I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem; jeg er Herren eders Gud.

³²Thou shalt rise up before the hoary head, and honor the face of the old man, and fear thy God: I am the LORD.

³²For de grå hår skal du reise dig og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren.

³³And if a stranger sojourn with thee in your land, ye shall not vex him.

³³Når en fremmed bor hos eder i eders land, da skal I ikke undertrykke ham.

³⁴But the stranger that dwelleth with you shall be unto you as one born among you, and thou shalt love him as thyself; for ye were strangers in the land of Egypt: I am the LORD your God.

³⁴Den fremmede som bor hos eder, skal regnes som en innfødt blandt eder, og du skal elske ham som dig selv, for I har selv vært fremmede i Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

³⁵Ye shall do no unrighteousness in judgment, in meteyard, in weight, or in measure.

³⁵I skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller i hulmål.

³⁶Just balances, just weights, a just ephah, and a just hin, shall ye have: I am the LORD your God, which brought you out of the land of Egypt.

³⁶Rette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal I ha; jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land.

³⁷Therefore shall ye observe all my statutes, and all my judgments, and do them: I am the LORD.

³⁷I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem; jeg er Herren.