¹And it came to pass, as he went into the house of one of the chief Pharisees to eat bread on the sabbath day, that they watched him.

¹Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

²And, behold, there was a certain man before him which had the dropsy.

²se, da var der en vattersottig mann like for ham.

³And Jesus answering spake unto the lawyers and Pharisees, saying, Is it lawful to heal on the sabbath day?

³Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

⁴And they held their peace. And he took him, and healed him, and let him go;

⁴Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

⁵And answered them, saying, Which of you shall have an ass or an ox fallen into a pit, and will not straightway pull him out on the sabbath day?

⁵Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

⁶And they could not answer him again to these things.

⁶Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

⁷And he put forth a parable to those which were bidden, when he marked how they chose out the chief rooms; saying unto them.

⁷Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

⁸When thou art bidden of any man to a wedding, sit not down in the highest room; lest a more honourable man than thou be bidden of him;

⁸Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

⁹And he that bade thee and him come and say to thee, Give this man place; and thou begin with shame to take the lowest room.

⁹og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

¹⁰But when thou art bidden, go and sit down in the lowest room; that when he that bade thee cometh, he may say unto thee, Friend, go up higher: then shalt thou have worship in the presence of them that sit at meat with thee.

¹⁰Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

¹¹For whosoever exalteth himself shall be abased; and he that humbleth himself shall be exalted.

¹¹for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹²Then said he also to him that bade him, When thou makest a dinner or a supper, call not thy friends, nor thy brethren, neither thy kinsmen, nor thy rich neighbours; lest they also bid thee again, and a recompence be made thee.

¹²Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

¹³But when thou makest a feast, call the poor, the maimed, the lame, the blind:

¹³Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

¹⁴And thou shalt be blessed; for they cannot recompense thee: for thou shalt be recompensed at the resurrection of the just.

¹⁴så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

¹⁵And when one of them that sat at meat with him heard these things, he said unto him, Blessed is he that shall eat bread in the kingdom of God.

¹⁵Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

¹⁶Then said he unto him, A certain man made a great supper, and bade many:

¹⁶Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

¹⁷And sent his servant at supper time to say to them that were bidden, Come; for all things are now ready.

¹⁷og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

¹⁸And they all with one consent began to make excuse. The first said unto him, I have bought a piece of ground, and I must needs go and see it: I pray thee have me excused.

¹⁸Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

¹⁹And another said, I have bought five yoke of oxen, and I go to prove them: I pray thee have me excused.

¹⁹Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

²⁰And another said, I have married a wife, and therefore I cannot come.

²⁰Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

²¹So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.

²¹Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

²²And the servant said, Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.

²²Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

²³And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.

²³Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

²⁴For I say unto you, That none of those men which were bidden shall taste of my supper.

²⁴For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

²⁵And there went great multitudes with him: and he turned, and said unto them,

²⁵Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

²⁶If any man come to me, and hate not his father, and mother, and wife, and children, and brethren, and sisters, yea, and his own life also, he cannot be my disciple.

²⁶Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

²⁷And whosoever doth not bear his cross, and come after me, cannot be my disciple.

²⁷Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

²⁸For which of you, intending to build a tower, sitteth not down first, and counteth the cost, whether he have sufficient to finish it?

²⁸For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

²⁹Lest haply, after he hath laid the foundation, and is not able to finish it, all that behold it begin to mock him,

²⁹forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

³⁰Saying, This man began to build, and was not able to finish.

³⁰Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

³¹Or what king, going to make war against another king, sitteth not down first, and consulteth whether he be able with ten thousand to meet him that cometh against him with twenty thousand?

³¹Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

³²Or else, while the other is yet a great way off, he sendeth an ambassage, and desireth conditions of peace.

³²Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

³³So likewise, whosoever he be of you that forsaketh not all that he hath, he cannot be my disciple.

³³Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

³⁴Salt is good: but if the salt have lost his savour, wherewith shall it be seasoned?

³⁴Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

³⁵It is neither fit for the land, nor yet for the dunghill; but men cast it out. He that hath ears to hear, let him hear.

³⁵Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!