¹And when they came nigh to Jerusalem, unto Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sendeth forth two of his disciples,

¹Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

²And saith unto them, Go your way into the village over against you: and as soon as ye be entered into it, ye shall find a colt tied, whereon never man sat; loose him, and bring him.

²Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

³And if any man say unto you, Why do ye this? say ye that the Lord hath need of him; and straightway he will send him hither.

³Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

⁴And they went their way, and found the colt tied by the door without in a place where two ways met; and they loose him.

⁴Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

⁵And certain of them that stood there said unto them, What do ye, loosing the colt?

⁵Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

⁶And they said unto them even as Jesus had commanded: and they let them go.

⁶Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

⁷And they brought the colt to Jesus, and cast their garments on him; and he sat upon him.

⁷Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

⁸And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.

⁸Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

⁹And they that went before, and they that followed, cried, saying, Hosanna; Blessed is he that cometh in the name of the Lord:

⁹Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

¹⁰Blessed be the kingdom of our father David, that cometh in the name of the Lord: Hosanna in the highest.

¹⁰Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

¹¹And Jesus entered into Jerusalem, and into the temple: and when he had looked round about upon all things, and now the eventide was come, he went out unto Bethany with the twelve.

¹¹Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

¹²And on the morrow, when they were come from Bethany, he was hungry:

¹²Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

¹³And seeing a fig tree afar off having leaves, he came, if haply he might find any thing thereon: and when he came to it, he found nothing but leaves; for the time of figs was not yet.

¹³Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.

¹⁴And Jesus answered and said unto it, No man eat fruit of thee hereafter for ever. And his disciples heard it.

¹⁴Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

¹⁵And they come to Jerusalem: and Jesus went into the temple, and began to cast out them that sold and bought in the temple, and overthrew the tables of the moneychangers, and the seats of them that sold doves;

¹⁵Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹⁶And would not suffer that any man should carry any vessel through the temple.

¹⁶og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

¹⁷And he taught, saying unto them, Is it not written, My house shall be called of all nations the house of prayer? but ye have made it a den of thieves.

¹⁷Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.

¹⁸And the scribes and chief priests heard it, and sought how they might destroy him: for they feared him, because all the people was astonished at his doctrine.

¹⁸Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.

¹⁹And when even was come, he went out of the city.

¹⁹Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

²⁰And in the morning, as they passed by, they saw the fig tree dried up from the roots.

²⁰Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.

²¹And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.

²¹Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

²²And Jesus answering saith unto them, Have faith in God.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

²³For verily I say unto you, That whosoever shall say unto this mountain, Be thou removed, and be thou cast into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that those things which he saith shall come to pass; he shall have whatsoever he saith.

²³Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

²⁴Therefore I say unto you, What things soever ye desire, when ye pray, believe that ye receive them, and ye shall have them.

²⁴Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

²⁵And when ye stand praying, forgive, if ye have ought against any: that your Father also which is in heaven may forgive you your trespasses.

²⁵Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!

²⁶But if ye do not forgive, neither will your Father which is in heaven forgive your trespasses.

²⁶Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.

²⁷And they come again to Jerusalem: and as he was walking in the temple, there come to him the chief priests, and the scribes, and the elders,

²⁷Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste

²⁸And say unto him, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority to do these things?

²⁸og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?

²⁹And Jesus answered and said unto them, I will also ask of you one question, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.

²⁹Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

³⁰The baptism of John, was it from heaven, or of men? answer me.

³⁰Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!

³¹And they reasoned with themselves, saying, If we shall say, From heaven; he will say, Why then did ye not believe him?

³¹De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

³²But if we shall say, Of men; they feared the people: for all men counted John, that he was a prophet indeed.

³²Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

³³And they answered and said unto Jesus, We cannot tell. And Jesus answering saith unto them, Neither do I tell you by what authority I do these things.

³³De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.