¹And he began again to teach by the sea side: and there was gathered unto him a great multitude, so that he entered into a ship, and sat in the sea; and the whole multitude was by the sea on the land.

¹Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

²And he taught them many things by parables, and said unto them in his doctrine,

²Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

³Hearken; Behold, there went out a sower to sow:

³Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

⁴And it came to pass, as he sowed, some fell by the way side, and the fowls of the air came and devoured it up.

⁴og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

⁵And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:

⁵Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

⁶But when the sun was up, it was scorched; and because it had no root, it withered away.

⁶og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

⁷And some fell among thorns, and the thorns grew up, and choked it, and it yielded no fruit.

⁷Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

⁸And other fell on good ground, and did yield fruit that sprang up and increased; and brought forth, some thirty, and some sixty, and some an hundred.

⁸Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

⁹And he said unto them, He that hath ears to hear, let him hear.

⁹Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

¹⁰And when he was alone, they that were about him with the twelve asked of him the parable.

¹⁰Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

¹¹And he said unto them, Unto you it is given to know the mystery of the kingdom of God: but unto them that are without, all these things are done in parables:

¹¹Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

¹²That seeing they may see, and not perceive; and hearing they may hear, and not understand; lest at any time they should be converted, and their sins should be forgiven them.

¹²forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

¹³And he said unto them, Know ye not this parable? and how then will ye know all parables?

¹³Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

¹⁴The sower soweth the word.

¹⁴Såmannen sår ordet.

¹⁵And these are they by the way side, where the word is sown; but when they have heard, Satan cometh immediately, and taketh away the word that was sown in their hearts.

¹⁵Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

¹⁶And these are they likewise which are sown on stony ground; who, when they have heard the word, immediately receive it with gladness;

¹⁶Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

¹⁷And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.

¹⁷og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

¹⁸And these are they which are sown among thorns; such as hear the word,

¹⁸Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

¹⁹And the cares of this world, and the deceitfulness of riches, and the lusts of other things entering in, choke the word, and it becometh unfruitful.

¹⁹og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

²⁰And these are they which are sown on good ground; such as hear the word, and receive it, and bring forth fruit, some thirtyfold, some sixty, and some an hundred.

²⁰Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

²¹And he said unto them, Is a candle brought to be put under a bushel, or under a bed? and not to be set on a candlestick?

²¹Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

²²For there is nothing hid, which shall not be manifested; neither was any thing kept secret, but that it should come abroad.

²²For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

²³If any man have ears to hear, let him hear.

²³Om nogen har ører å høre med, han høre!

²⁴And he said unto them, Take heed what ye hear: with what measure ye mete, it shall be measured to you: and unto you that hear shall more be given.

²⁴Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

²⁵For he that hath, to him shall be given: and he that hath not, from him shall be taken even that which he hath.

²⁵For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁶And he said, So is the kingdom of God, as if a man should cast seed into the ground;

²⁶Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

²⁷And should sleep, and rise night and day, and the seed should spring and grow up, he knoweth not how.

²⁷og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

²⁸For the earth bringeth forth fruit of herself; first the blade, then the ear, after that the full corn in the ear.

²⁸Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

²⁹But when the fruit is brought forth, immediately he putteth in the sickle, because the harvest is come.

²⁹Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

³⁰And he said, Whereunto shall we liken the kingdom of God? or with what comparison shall we compare it?

³⁰Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

³¹It is like a grain of mustard seed, which, when it is sown in the earth, is less than all the seeds that be in the earth:

³¹Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

³²But when it is sown, it groweth up, and becometh greater than all herbs, and shooteth out great branches; so that the fowls of the air may lodge under the shadow of it.

³²og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

³³And with many such parables spake he the word unto them, as they were able to hear it.

³³Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

³⁴But without a parable spake he not unto them: and when they were alone, he expounded all things to his disciples.

³⁴og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

³⁵And the same day, when the even was come, he saith unto them, Let us pass over unto the other side.

³⁵Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

³⁶And when they had sent away the multitude, they took him even as he was in the ship. And there were also with him other little ships.

³⁶Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

³⁷And there arose a great storm of wind, and the waves beat into the ship, so that it was now full.

³⁷Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

³⁸And he was in the hinder part of the ship, asleep on a pillow: and they awake him, and say unto him, Master, carest thou not that we perish?

³⁸Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

³⁹And he arose, and rebuked the wind, and said unto the sea, Peace, be still. And the wind ceased, and there was a great calm.

³⁹Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

⁴⁰And he said unto them, Why are ye so fearful? how is it that ye have no faith?

⁴⁰Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

⁴¹And they feared exceedingly, and said one to another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?

⁴¹Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?