¹And the LORD spake unto Moses, saying,

¹Og Herren talte til Moses og sa:

²Speak unto the children of Israel, and take of every one of them a rod according to the house of their fathers, of all their princes according to the house of their fathers twelve rods: write thou every man's name upon his rod.

²Tal til Israels barn, og få tolv staver av dem, en stav for hver stamme; av hver stammehøvding skal du få en stav, og på den skal du skrive hans navn.

³And thou shalt write Aaron's name upon the rod of Levi: for one rod shall be for the head of the house of their fathers.

³Og Arons navn skal du skrive på Levis stav; for det skal være en stav for hvert overhode over deres stammer.

⁴And thou shalt lay them up in the tabernacle of the congregation before the testimony, where I will meet with you.

⁴Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vidnesbyrdet, der hvor jeg kommer sammen med eder.

⁵And it shall come to pass, that the man's rod, whom I shall choose, shall blossom: and I will make to cease from me the murmurings of the children of Israel, whereby they murmur against you.

⁵Da skal det skje at den manns stav som jeg utvelger, skal spire; så får jeg vel fred for Israels barns knurr, som de plager eder med.

⁶And Moses spake unto the children of Israel, and every one of their princes gave him a rod apiece, for each prince one, according to their fathers' houses, even twelve rods: and the rod of Aaron was among their rods.

⁶Så talte Moses til Israels barn, og alle deres høvdinger gav ham hver sin stav, en stav for hver stamme, i alt tolv staver; og Arons stav var mellem deres staver.

⁷And Moses laid up the rods before the LORD in the tabernacle of witness.

⁷Og Moses la stavene ned for Herrens åsyn i vidnesbyrdets telt.

⁸And it came to pass, that on the morrow Moses went into the tabernacle of witness; and, behold, the rod of Aaron for the house of Levi was budded, and brought forth buds, and bloomed blossoms, and yielded almonds.

⁸Da nu Moses dagen efter kom inn i vidnesbyrdets telt, fikk han se at Arons stav - den som var for Levis hus - hadde spiret; den hadde både skutt spirer og satt blomster og fått modne mandler.

⁹And Moses brought out all the rods from before the LORD unto all the children of Israel: and they looked, and took every man his rod.

⁹Da bar Moses alle stavene ut fra Herrens åsyn og viste dem til alle Israels barn; og de så dem og tok hver sin stav.

¹⁰And the LORD said unto Moses, Bring Aaron's rod again before the testimony, to be kept for a token against the rebels; and thou shalt quite take away their murmurings from me, that they die not.

¹⁰Og Herren sa til Moses: Bær Arons stav inn igjen foran vidnesbyrdet for å gjemmes som et tegn for de gjenstridige; og du skal gjøre ende på deres knurr, så jeg slipper å høre på det; ellers skal de dø.

¹¹And Moses did so: as the LORD commanded him, so did he.

¹¹Og Moses gjorde så; han gjorde som Herren hadde befalt ham.

¹²And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we die, we perish, we all perish.

¹²Men Israels barn sa til Moses: Se, vi omkommer, vi er fortapt, vi er fortapt alle sammen!

¹³Whosoever cometh any thing near unto the tabernacle of the LORD shall die: shall we be consumed with dying?

¹³Enhver som kommer nær - som kommer nær til Herrens tabernakel, han må dø. Skal vi da omkomme alle sammen?