¹And the LORD spake unto Moses in the plains of Moab by Jordan near Jericho, saying,

¹Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:

²Command the children of Israel, that they give unto the Levites of the inheritance of their possession cities to dwell in; and ye shall give also unto the Levites suburbs for the cities round about them.

²Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer.

³And the cities shall they have to dwell in; and the suburbs of them shall be for their cattle, and for their goods, and for all their beasts.

³De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr.

⁴And the suburbs of the cities, which ye shall give unto the Levites, shall reach from the wall of the city and outward a thousand cubits round about.

⁴Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring.

⁵And ye shall measure from without the city on the east side two thousand cubits, and on the south side two thousand cubits, and on the west side two thousand cubits, and on the north side two thousand cubits; and the city shall be in the midst: this shall be to them the suburbs of the cities.

⁵Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer.

⁶And among the cities which ye shall give unto the Levites there shall be six cities for refuge, which ye shall appoint for the manslayer, that he may flee thither: and to them ye shall add forty and two cities.

⁶De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer.

⁷So all the cities which ye shall give to the Levites shall be forty and eight cities: them shall ye give with their suburbs.

⁷I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder.

⁸And the cities which ye shall give shall be of the possession of the children of Israel: from them that have many ye shall give many; but from them that have few ye shall give few: every one shall give of his cities unto the Levites according to his inheritance which he inheriteth.

⁸Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til.

⁹And the LORD spake unto Moses, saying,

⁹Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁰Speak unto the children of Israel, and say unto them, When ye be come over Jordan into the land of Canaan;

¹⁰Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land,

¹¹Then ye shall appoint you cities to be cities of refuge for you; that the slayer may flee thither, which killeth any person at unawares.

¹¹da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.

¹²And they shall be unto you cities for refuge from the avenger; that the manslayer die not, until he stand before the congregation in judgment.

¹²Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten.

¹³And of these cities which ye shall give six cities shall ye have for refuge.

¹³Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet.

¹⁴Ye shall give three cities on this side Jordan, and three cities shall ye give in the land of Canaan, which shall be cities of refuge.

¹⁴De tre byer skal I gi på hin side* Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder. / {* østenfor.}

¹⁵These six cities shall be a refuge, both for the children of Israel, and for the stranger, and for the sojourner among them: that every one that killeth any person unawares may flee thither.

¹⁵Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.

¹⁶And if he smite him with an instrument of iron, so that he die, he is a murderer: the murderer shall surely be put to death.

¹⁶Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.

¹⁷And if he smite him with throwing a stone, wherewith he may die, and he die, he is a murderer: the murderer shall surely be put to death.

¹⁷Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.

¹⁸Or if he smite him with an hand weapon of wood, wherewith he may die, and he die, he is a murderer: the murderer shall surely be put to death.

¹⁸Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet.

¹⁹The revenger of blood himself shall slay the murderer: when he meeteth him, he shall slay him.

¹⁹Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham.

²⁰But if he thrust him of hatred, or hurl at him by laying of wait, that he die;

²⁰Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør,

²¹Or in enmity smite him with his hand, that he die: he that smote him shall surely be put to death; for he is a murderer: the revenger of blood shall slay the murderer, when he meeteth him.

²¹eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham.

²²But if he thrust him suddenly without enmity, or have cast upon him any thing without laying of wait,

²²Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt,

²³Or with any stone, wherewith a man may die, seeing him not, and cast it upon him, that he die, and was not his enemy, neither sought his harm:

²³eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt,

²⁴Then the congregation shall judge between the slayer and the revenger of blood according to these judgments:

²⁴da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover.

²⁵And the congregation shall deliver the slayer out of the hand of the revenger of blood, and the congregation shall restore him to the city of his refuge, whither he was fled: and he shall abide in it unto the death of the high priest, which was anointed with the holy oil.

²⁵Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død.

²⁶But if the slayer shall at any time come without the border of the city of his refuge, whither he was fled;

²⁶Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til,

²⁷And the revenger of blood find him without the borders of the city of his refuge, and the revenger of blood kill the slayer; he shall not be guilty of blood:

²⁷og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig.

²⁸Because he should have remained in the city of his refuge until the death of the high priest: but after the death of the high priest the slayer shall return into the land of his possession.

²⁸For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom.

²⁹So these things shall be for a statute of judgment unto you throughout your generations in all your dwellings.

²⁹Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor.

³⁰Whoso killeth any person, the murderer shall be put to death by the mouth of witnesses: but one witness shall not testify against any person to cause him to die.

³⁰Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden.

³¹Moreover ye shall take no satisfaction for the life of a murderer, which is guilty of death: but he shall be surely put to death.

³¹I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet.

³²And ye shall take no satisfaction for him that is fled to the city of his refuge, that he should come again to dwell in the land, until the death of the priest.

³²Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død.

³³So ye shall not pollute the land wherein ye are: for blood it defileth the land: and the land cannot be cleansed of the blood that is shed therein, but by the blood of him that shed it.

³³I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det.

³⁴Defile not therefore the land which ye shall inhabit, wherein I dwell: for I the LORD dwell among the children of Israel.

³⁴Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn.