King James Version

Norwegian

Psalms

139

1O lord, thou hast searched me, and known me.
1Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2Thou knowest my downsitting and mine uprising, thou understandest my thought afar off.
2Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3Thou compassest my path and my lying down, and art acquainted with all my ways.
3Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4For there is not a word in my tongue, but, lo, O LORD, thou knowest it altogether.
4For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5Thou hast beset me behind and before, and laid thine hand upon me.
5Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6Such knowledge is too wonderful for me; it is high, I cannot attain unto it.
6Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7Whither shall I go from thy spirit? or whither shall I flee from thy presence?
7Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8If I ascend up into heaven, thou art there: if I make my bed in hell, behold, thou art there.
8Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9If I take the wings of the morning, and dwell in the uttermost parts of the sea;
9Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.
10så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11If I say, Surely the darkness shall cover me; even the night shall be light about me.
11Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12Yea, the darkness hideth not from thee; but the night shineth as the day: the darkness and the light are both alike to thee.
12så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
13For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14I will praise thee; for I am fearfully and wonderfully made: marvellous are thy works; and that my soul knoweth right well.
14Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15My substance was not hid from thee, when I was made in secret, and curiously wrought in the lowest parts of the earth.
15Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}
16Thine eyes did see my substance, yet being unperfect; and in thy book all my members were written, which in continuance were fashioned, when as yet there was none of them.
16Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
17Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18If I should count them, they are more in number than the sand: when I awake, I am still with thee.
18Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19Surely thou wilt slay the wicked, O God: depart from me therefore, ye bloody men.
19Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20For they speak against thee wickedly, and thine enemies take thy name in vain.
20de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21Do not I hate them, O LORD, that hate thee? and am not I grieved with those that rise up against thee?
21Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22I hate them with perfect hatred: I count them mine enemies.
22Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23Search me, O God, and know my heart: try me, and know my thoughts:
23Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24And see if there be any wicked way in me, and lead me in the way everlasting.
24og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!