¹The fool hath said in his heart, There is no God. They are corrupt, they have done abominable works, there is none that doeth good.

¹Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

²The LORD looked down from heaven upon the children of men, to see if there were any that did understand, and seek God.

²Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

³They are all gone aside, they are all together become filthy: there is none that doeth good, no, not one.

³De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

⁴Have all the workers of iniquity no knowledge? who eat up my people as they eat bread, and call not upon the LORD.

⁴Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

⁵There were they in great fear: for God is in the generation of the righteous.

⁵Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

⁶Ye have shamed the counsel of the poor, because the LORD is his refuge.

⁶Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

⁷Oh that the salvation of Israel were come out of Zion! when the LORD bringeth back the captivity of his people, Jacob shall rejoice, and Israel shall be glad.

⁷O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.