King James Version

Norwegian

Psalms

141

1Lord, I cry unto thee: make haste unto me; give ear unto my voice, when I cry unto thee.
1En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
2Let my prayer be set forth before thee as incense; and the lifting up of my hands as the evening sacrifice.
2La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
3Set a watch, O LORD, before my mouth; keep the door of my lips.
3Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
4Incline not my heart to any evil thing, to practise wicked works with men that work iniquity: and let me not eat of their dainties.
4Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
5Let the righteous smite me; it shall be a kindness: and let him reprove me; it shall be an excellent oil, which shall not break my head: for yet my prayer also shall be in their calamities.
5La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
6When their judges are overthrown in stony places, they shall hear my words; for they are sweet.
6Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
7Our bones are scattered at the grave's mouth, as when one cutteth and cleaveth wood upon the earth.
7Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.
8But mine eyes are unto thee, O GOD the Lord: in thee is my trust; leave not my soul destitute.
8For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
9Keep me from the snares which they have laid for me, and the gins of the workers of iniquity.
9Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
10Let the wicked fall into their own nets, whilst that I withal escape.
10La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!