1My God, my God, why hast thou forsaken me? why art thou so far from helping me, and from the words of my roaring?
1Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}
2O my God, I cry in the day time, but thou hearest not; and in the night season, and am not silent.
2Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
3But thou art holy, O thou that inhabitest the praises of Israel.
3Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
4Our fathers trusted in thee: they trusted, and thou didst deliver them.
4Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
5They cried unto thee, and were delivered: they trusted in thee, and were not confounded.
5Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
6But I am a worm, and no man; a reproach of men, and despised of the people.
6Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
7All they that see me laugh me to scorn: they shoot out the lip, they shake the head, saying,
7Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
8He trusted on the LORD that he would deliver him: let him deliver him, seeing he delighted in him.
8Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
9But thou art he that took me out of the womb: thou didst make me hope when I was upon my mother's breasts.
9Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
10I was cast upon thee from the womb: thou art my God from my mother's belly.
10Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
11Be not far from me; for trouble is near; for there is none to help.
11På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
12Many bulls have compassed me: strong bulls of Bashan have beset me round.
12Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
13They gaped upon me with their mouths, as a ravening and a roaring lion.
13Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
14I am poured out like water, and all my bones are out of joint: my heart is like wax; it is melted in the midst of my bowels.
14De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
15My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my jaws; and thou hast brought me into the dust of death.
15Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
16For dogs have compassed me: the assembly of the wicked have inclosed me: they pierced my hands and my feet.
16Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
17I may tell all my bones: they look and stare upon me.
17For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
18They part my garments among them, and cast lots upon my vesture.
18Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
19But be not thou far from me, O LORD: O my strength, haste thee to help me.
19De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
20Deliver my soul from the sword; my darling from the power of the dog.
20Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
21Save me from the lion's mouth: for thou hast heard me from the horns of the unicorns.
21Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}
22I will declare thy name unto my brethren: in the midst of the congregation will I praise thee.
22Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
23Ye that fear the LORD, praise him; all ye the seed of Jacob, glorify him; and fear him, all ye the seed of Israel.
23Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
24For he hath not despised nor abhorred the affliction of the afflicted; neither hath he hid his face from him; but when he cried unto him, he heard.
24I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
25My praise shall be of thee in the great congregation: I will pay my vows before them that fear him.
25For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
26The meek shall eat and be satisfied: they shall praise the LORD that seek him: your heart shall live for ever.
26Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
27All the ends of the world shall remember and turn unto the LORD: and all the kindreds of the nations shall worship before thee.
27De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
28For the kingdom is the LORD's: and he is the governor among the nations.
28Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
29All they that be fat upon earth shall eat and worship: all they that go down to the dust shall bow before him: and none can keep alive his own soul.
29For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
30A seed shall serve him; it shall be accounted to the Lord for a generation.
30Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
31They shall come, and shall declare his righteousness unto a people that shall be born, that he hath done this.
31Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
32De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.