1Unto thee, O LORD, do I lift up my soul.
1Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2O my God, I trust in thee: let me not be ashamed, let not mine enemies triumph over me.
2Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3Yea, let none that wait on thee be ashamed: let them be ashamed which transgress without cause.
3Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4Shew me thy ways, O LORD; teach me thy paths.
4Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5Lead me in thy truth, and teach me: for thou art the God of my salvation; on thee do I wait all the day.
5Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6Remember, O LORD, thy tender mercies and thy lovingkindnesses; for they have been ever of old.
6Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7Remember not the sins of my youth, nor my transgressions: according to thy mercy remember thou me for thy goodness' sake, O LORD.
7Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8Good and upright is the LORD: therefore will he teach sinners in the way.
8Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9The meek will he guide in judgment: and the meek will he teach his way.
9Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10All the paths of the LORD are mercy and truth unto such as keep his covenant and his testimonies.
10Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11For thy name's sake, O LORD, pardon mine iniquity; for it is great.
11For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12What man is he that feareth the LORD? him shall he teach in the way that he shall choose.
12Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13His soul shall dwell at ease; and his seed shall inherit the earth.
13Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14The secret of the LORD is with them that fear him; and he will shew them his covenant.
14Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15Mine eyes are ever toward the LORD; for he shall pluck my feet out of the net.
15Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16Turn thee unto me, and have mercy upon me; for I am desolate and afflicted.
16Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17The troubles of my heart are enlarged: O bring thou me out of my distresses.
17Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}
18Look upon mine affliction and my pain; and forgive all my sins.
18Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19Consider mine enemies; for they are many; and they hate me with cruel hatred.
19Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20O keep my soul, and deliver me: let me not be ashamed; for I put my trust in thee.
20Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21Let integrity and uprightness preserve me; for I wait on thee.
21La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22Redeem Israel, O God, out of all his troubles.
22Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!