¹I said, I will take heed to my ways, that I sin not with my tongue: I will keep my mouth with a bridle, while the wicked is before me.

¹Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David.

²I was dumb with silence, I held my peace, even from good; and my sorrow was stirred.

²Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.

³My heart was hot within me, while I was musing the fire burned: then spake I with my tongue,

³Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.

⁴LORD, make me to know mine end, and the measure of my days, what it is: that I may know how frail I am.

⁴Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

⁵Behold, thou hast made my days as an handbreadth; and mine age is as nothing before thee: verily every man at his best state is altogether vanity. Selah.

⁵La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

⁶Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.

⁶Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.

⁷And now, Lord, what wait I for? my hope is in thee.

⁷Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.

⁸Deliver me from all my transgressions: make me not the reproach of the foolish.

⁸Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.

⁹I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.

⁹Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

¹⁰Remove thy stroke away from me: I am consumed by the blow of thine hand.

¹⁰Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.

¹¹When thou with rebukes dost correct man for iniquity, thou makest his beauty to consume away like a moth: surely every man is vanity. Selah.

¹¹Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

¹²Hear my prayer, O LORD, and give ear unto my cry; hold not thy peace at my tears: for I am a stranger with thee, and a sojourner, as all my fathers were.

¹²Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela.

¹³O spare me, that I may recover strength, before I go hence, and be no more.

¹³Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.

¹⁴Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!