¹We have heard with our ears, O God, our fathers have told us, what work thou didst in their days, in the times of old.

¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

²How thou didst drive out the heathen with thy hand, and plantedst them; how thou didst afflict the people, and cast them out.

²Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

³For they got not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favour unto them.

³Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

⁴Thou art my King, O God: command deliverances for Jacob.

⁴For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

⁵Through thee will we push down our enemies: through thy name will we tread them under that rise up against us.

⁵Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

⁶For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.

⁶Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

⁷But thou hast saved us from our enemies, and hast put them to shame that hated us.

⁷For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

⁸In God we boast all the day long, and praise thy name for ever. Selah.

⁸men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

⁹But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.

⁹Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

¹⁰Thou makest us to turn back from the enemy: and they which hate us spoil for themselves.

¹⁰Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

¹¹Thou hast given us like sheep appointed for meat; and hast scattered us among the heathen.

¹¹Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

¹²Thou sellest thy people for nought, and dost not increase thy wealth by their price.

¹²Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

¹³Thou makest us a reproach to our neighbours, a scorn and a derision to them that are round about us.

¹³Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

¹⁴Thou makest us a byword among the heathen, a shaking of the head among the people.

¹⁴Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

¹⁵My confusion is continually before me, and the shame of my face hath covered me,

¹⁵Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

¹⁶For the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and avenger.

¹⁶Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

¹⁷All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.

¹⁷når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

¹⁸Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy way;

¹⁸Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

¹⁹Though thou hast sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.

¹⁹Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

²⁰If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;

²⁰så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

²¹Shall not God search this out? for he knoweth the secrets of the heart.

²¹Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

²²Yea, for thy sake are we killed all the day long; we are counted as sheep for the slaughter.

²²skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

²³Awake, why sleepest thou, O Lord? arise, cast us not off for ever.

²³Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

²⁴Wherefore hidest thou thy face, and forgettest our affliction and our oppression?

²⁴Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

²⁵For our soul is bowed down to the dust: our belly cleaveth unto the earth.

²⁵Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

²⁶Arise for our help, and redeem us for thy mercies' sake.

²⁶For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

²⁷Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!