¹Hear this, all ye people; give ear, all ye inhabitants of the world:

¹Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

²Both low and high, rich and poor, together.

²Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

³My mouth shall speak of wisdom; and the meditation of my heart shall be of understanding.

³både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

⁴I will incline mine ear to a parable: I will open my dark saying upon the harp.

⁴Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

⁵Wherefore should I fear in the days of evil, when the iniquity of my heels shall compass me about?

⁵Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

⁶They that trust in their wealth, and boast themselves in the multitude of their riches;

⁶Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

⁷None of them can by any means redeem his brother, nor give to God a ransom for him:

⁷de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

⁸(For the redemption of their soul is precious, and it ceaseth for ever:)

⁸En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

⁹That he should still live for ever, and not see corruption.

⁹- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

¹⁰For he seeth that wise men die, likewise the fool and the brutish person perish, and leave their wealth to others.

¹⁰så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

¹¹Their inward thought is, that their houses shall continue for ever, and their dwelling places to all generations; they call their lands after their own names.

¹¹Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

¹²Nevertheless man being in honour abideth not: he is like the beasts that perish.

¹²Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

¹³This their way is their folly: yet their posterity approve their sayings. Selah.

¹³Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

¹⁴Like sheep they are laid in the grave; death shall feed on them; and the upright shall have dominion over them in the morning; and their beauty shall consume in the grave from their dwelling.

¹⁴Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

¹⁵But God will redeem my soul from the power of the grave: for he shall receive me. Selah.

¹⁵Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

¹⁶Be not thou afraid when one is made rich, when the glory of his house is increased;

¹⁶Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

¹⁷For when he dieth he shall carry nothing away: his glory shall not descend after him.

¹⁷Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

¹⁸Though while he lived he blessed his soul: and men will praise thee, when thou doest well to thyself.

¹⁸For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

¹⁹He shall go to the generation of his fathers; they shall never see light.

¹⁹Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

²⁰Man that is in honour, and understandeth not, is like the beasts that perish.

²⁰så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.

²¹Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.