¹Give ear to my prayer, O God; and hide not thyself from my supplication.

¹Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.

²Attend unto me, and hear me: I mourn in my complaint, and make a noise;

²Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

³Because of the voice of the enemy, because of the oppression of the wicked: for they cast iniquity upon me, and in wrath they hate me.

³Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

⁴My heart is sore pained within me: and the terrors of death are fallen upon me.

⁴for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

⁵Fearfulness and trembling are come upon me, and horror hath overwhelmed me.

⁵Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

⁶And I said, Oh that I had wings like a dove! for then would I fly away, and be at rest.

⁶Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

⁷Lo, then would I wander far off, and remain in the wilderness. Selah.

⁷Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

⁸I would hasten my escape from the windy storm and tempest.

⁸Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.

⁹Destroy, O Lord, and divide their tongues: for I have seen violence and strife in the city.

⁹Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

¹⁰Day and night they go about it upon the walls thereof: mischief also and sorrow are in the midst of it.

¹⁰Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

¹¹Wickedness is in the midst thereof: deceit and guile depart not from her streets.

¹¹Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

¹²For it was not an enemy that reproached me; then I could have borne it: neither was it he that hated me that did magnify himself against me; then I would have hid myself from him:

¹²Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

¹³But it was thou, a man mine equal, my guide, and mine acquaintance.

¹³For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

¹⁴We took sweet counsel together, and walked unto the house of God in company.

¹⁴men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

¹⁵Let death seize upon them, and let them go down quick into hell: for wickedness is in their dwellings, and among them.

¹⁵vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

¹⁶As for me, I will call upon God; and the LORD shall save me.

¹⁶Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

¹⁷Evening, and morning, and at noon, will I pray, and cry aloud: and he shall hear my voice.

¹⁷Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

¹⁸He hath delivered my soul in peace from the battle that was against me: for there were many with me.

¹⁸Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

¹⁹God shall hear, and afflict them, even he that abideth of old. Selah. Because they have no changes, therefore they fear not God.

¹⁹Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

²⁰He hath put forth his hands against such as be at peace with him: he hath broken his covenant.

²⁰Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}

²¹The words of his mouth were smoother than butter, but war was in his heart: his words were softer than oil, yet were they drawn swords.

²¹Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}

²²Cast thy burden upon the LORD, and he shall sustain thee: he shall never suffer the righteous to be moved.

²²Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

²³But thou, O God, shalt bring them down into the pit of destruction: bloody and deceitful men shall not live out half their days; but I will trust in thee.

²³Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

²⁴Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.