¹Keep not thou silence, O God: hold not thy peace, and be not still, O God.

¹En sang, en salme av Asaf.

²For, lo, thine enemies make a tumult: and they that hate thee have lifted up the head.

²Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

³They have taken crafty counsel against thy people, and consulted against thy hidden ones.

³For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

⁴They have said, Come, and let us cut them off from being a nation; that the name of Israel may be no more in remembrance.

⁴Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

⁵For they have consulted together with one consent: they are confederate against thee:

⁵De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

⁶The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites; of Moab, and the Hagarenes;

⁶For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

⁷Gebal, and Ammon, and Amalek; the Philistines with the inhabitants of Tyre;

⁷Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

⁸Assur also is joined with them: they have holpen the children of Lot. Selah.

⁸Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

⁹Do unto them as unto the Midianites; as to Sisera, as to Jabin, at the brook of Kison:

⁹Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

¹⁰Which perished at Endor: they became as dung for the earth.

¹⁰Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

¹¹Make their nobles like Oreb, and like Zeeb: yea, all their princes as Zebah, and as Zalmunna:

¹¹De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

¹²Who said, Let us take to ourselves the houses of God in possession.

¹²La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

¹³O my God, make them like a wheel; as the stubble before the wind.

¹³dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

¹⁴As the fire burneth a wood, and as the flame setteth the mountains on fire;

¹⁴Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

¹⁵So persecute them with thy tempest, and make them afraid with thy storm.

¹⁵Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

¹⁶Fill their faces with shame; that they may seek thy name, O LORD.

¹⁶således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

¹⁷Let them be confounded and troubled for ever; yea, let them be put to shame, and perish:

¹⁷Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

¹⁸That men may know that thou, whose name alone is JEHOVAH, art the most high over all the earth.

¹⁸La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

¹⁹Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!