¹I will sing of the mercies of the LORD for ever: with my mouth will I make known thy faithfulness to all generations.

¹En læresalme av Etan, esrahitten.

²For I have said, Mercy shall be built up for ever: thy faithfulness shalt thou establish in the very heavens.

²Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

³I have made a covenant with my chosen, I have sworn unto David my servant,

³For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

⁴Thy seed will I establish for ever, and build up thy throne to all generations. Selah.

⁴[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

⁵And the heavens shall praise thy wonders, O LORD: thy faithfulness also in the congregation of the saints.

⁵Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

⁶For who in the heaven can be compared unto the LORD? who among the sons of the mighty can be likened unto the LORD?

⁶Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

⁷God is greatly to be feared in the assembly of the saints, and to be had in reverence of all them that are about him.

⁷For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

⁸O LORD God of hosts, who is a strong LORD like unto thee? or to thy faithfulness round about thee?

⁸en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

⁹Thou rulest the raging of the sea: when the waves thereof arise, thou stillest them.

⁹Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

¹⁰Thou hast broken Rahab in pieces, as one that is slain; thou hast scattered thine enemies with thy strong arm.

¹⁰Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

¹¹The heavens are thine, the earth also is thine: as for the world and the fulness thereof, thou hast founded them.

¹¹Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

¹²The north and the south thou hast created them: Tabor and Hermon shall rejoice in thy name.

¹²Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

¹³Thou hast a mighty arm: strong is thy hand, and high is thy right hand.

¹³nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

¹⁴Justice and judgment are the habitation of thy throne: mercy and truth shall go before thy face.

¹⁴Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

¹⁵Blessed is the people that know the joyful sound: they shall walk, O LORD, in the light of thy countenance.

¹⁵Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

¹⁶In thy name shall they rejoice all the day: and in thy righteousness shall they be exalted.

¹⁶Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

¹⁷For thou art the glory of their strength: and in thy favour our horn shall be exalted.

¹⁷I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

¹⁸For the LORD is our defence; and the Holy One of Israel is our king.

¹⁸For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

¹⁹Then thou spakest in vision to thy holy one, and saidst, I have laid help upon one that is mighty; I have exalted one chosen out of the people.

¹⁹For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

²⁰I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:

²⁰Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

²¹With whom my hand shall be established: mine arm also shall strengthen him.

²¹Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

²²The enemy shall not exact upon him; nor the son of wickedness afflict him.

²²Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

²³And I will beat down his foes before his face, and plague them that hate him.

²³Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

²⁴But my faithfulness and my mercy shall be with him: and in my name shall his horn be exalted.

²⁴Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

²⁵I will set his hand also in the sea, and his right hand in the rivers.

²⁵Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

²⁶He shall cry unto me, Thou art my father, my God, and the rock of my salvation.

²⁶Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

²⁷Also I will make him my firstborn, higher than the kings of the earth.

²⁷Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

²⁸My mercy will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him.

²⁸Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

²⁹His seed also will I make to endure for ever, and his throne as the days of heaven.

²⁹Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

³⁰If his children forsake my law, and walk not in my judgments;

³⁰Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

³¹If they break my statutes, and keep not my commandments;

³¹Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

³²Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.

³²dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

³³Nevertheless my lovingkindness will I not utterly take from him, nor suffer my faithfulness to fail.

³³da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

³⁴My covenant will I not break, nor alter the thing that is gone out of my lips.

³⁴Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

³⁵Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.

³⁵jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

³⁶His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me.

³⁶Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

³⁷It shall be established for ever as the moon, and as a faithful witness in heaven. Selah.

³⁷Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

³⁸But thou hast cast off and abhorred, thou hast been wroth with thine anointed.

³⁸Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

³⁹Thou hast made void the covenant of thy servant: thou hast profaned his crown by casting it to the ground.

³⁹Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

⁴⁰Thou hast broken down all his hedges; thou hast brought his strong holds to ruin.

⁴⁰Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

⁴¹All that pass by the way spoil him: he is a reproach to his neighbours.

⁴¹Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

⁴²Thou hast set up the right hand of his adversaries; thou hast made all his enemies to rejoice.

⁴²Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

⁴³Thou hast also turned the edge of his sword, and hast not made him to stand in the battle.

⁴³Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

⁴⁴Thou hast made his glory to cease, and cast his throne down to the ground.

⁴⁴Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

⁴⁵The days of his youth hast thou shortened: thou hast covered him with shame. Selah.

⁴⁵Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

⁴⁶How long, LORD? wilt thou hide thyself for ever? shall thy wrath burn like fire?

⁴⁶Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

⁴⁷Remember how short my time is: wherefore hast thou made all men in vain?

⁴⁷Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

⁴⁸What man is he that liveth, and shall not see death? shall he deliver his soul from the hand of the grave? Selah.

⁴⁸Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

⁴⁹Lord, where are thy former lovingkindnesses, which thou swarest unto David in thy truth?

⁴⁹Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

⁵⁰Remember, Lord, the reproach of thy servants; how I do bear in my bosom the reproach of all the mighty people;

⁵⁰Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

⁵¹Wherewith thine enemies have reproached, O LORD; wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.

⁵¹Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

⁵²Blessed be the LORD for evermore. Amen, and Amen.

⁵²at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

⁵³Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.