1O Lord God, to whom vengeance belongeth; O God, to whom vengeance belongeth, shew thyself.
1Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2Lift up thyself, thou judge of the earth: render a reward to the proud.
2Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3LORD, how long shall the wicked, how long shall the wicked triumph?
3Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4How long shall they utter and speak hard things? and all the workers of iniquity boast themselves?
4De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5They break in pieces thy people, O LORD, and afflict thine heritage.
5Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6They slay the widow and the stranger, and murder the fatherless.
6Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7Yet they say, The LORD shall not see, neither shall the God of Jacob regard it.
7Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8Understand, ye brutish among the people: and ye fools, when will ye be wise?
8Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9He that planted the ear, shall he not hear? he that formed the eye, shall he not see?
9Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10He that chastiseth the heathen, shall not he correct? he that teacheth man knowledge, shall not he know?
10Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11The LORD knoweth the thoughts of man, that they are vanity.
11Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12Blessed is the man whom thou chastenest, O LORD, and teachest him out of thy law;
12Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13That thou mayest give him rest from the days of adversity, until the pit be digged for the wicked.
13for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14For the LORD will not cast off his people, neither will he forsake his inheritance.
14For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15But judgment shall return unto righteousness: and all the upright in heart shall follow it.
15for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16Who will rise up for me against the evildoers? or who will stand up for me against the workers of iniquity?
16Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17Unless the LORD had been my help, my soul had almost dwelt in silence.
17Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18When I said, My foot slippeth; thy mercy, O LORD, held me up.
18Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19In the multitude of my thoughts within me thy comforts delight my soul.
19Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20Shall the throne of iniquity have fellowship with thee, which frameth mischief by a law?
20Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21They gather themselves together against the soul of the righteous, and condemn the innocent blood.
21De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22But the LORD is my defence; and my God is the rock of my refuge.
22Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23And he shall bring upon them their own iniquity, and shall cut them off in their own wickedness; yea, the LORD our God shall cut them off.
23Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.