¹Know ye not, brethren, (for I speak to them that know the law,) how that the law hath dominion over a man as long as he liveth?

¹Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?

²For the woman which hath an husband is bound by the law to her husband so long as he liveth; but if the husband be dead, she is loosed from the law of her husband.

²Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

³So then if, while her husband liveth, she be married to another man, she shall be called an adulteress: but if her husband be dead, she is free from that law; so that she is no adulteress, though she be married to another man.

³Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

⁴Wherefore, my brethren, ye also are become dead to the law by the body of Christ; that ye should be married to another, even to him who is raised from the dead, that we should bring forth fruit unto God.

⁴Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.

⁵For when we were in the flesh, the motions of sins, which were by the law, did work in our members to bring forth fruit unto death.

⁵For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;

⁶But now we are delivered from the law, that being dead wherein we were held; that we should serve in newness of spirit, and not in the oldness of the letter.

⁶men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.

⁷What shall we say then? Is the law sin? God forbid. Nay, I had not known sin, but by the law: for I had not known lust, except the law had said, Thou shalt not covet.

⁷Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

⁸But sin, taking occasion by the commandment, wrought in me all manner of concupiscence. For without the law sin was dead.

⁸Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.

⁹For I was alive without the law once: but when the commandment came, sin revived, and I died.

⁹Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,

¹⁰And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.

¹⁰jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;

¹¹For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.

¹¹for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.

¹²Wherefore the law is holy, and the commandment holy, and just, and good.

¹²Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.

¹³Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.

¹³Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.

¹⁴For we know that the law is spiritual: but I am carnal, sold under sin.

¹⁴For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;

¹⁵For that which I do I allow not: for what I would, that do I not; but what I hate, that do I.

¹⁵for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.

¹⁶If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.

¹⁶Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;

¹⁷Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.

¹⁷men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

¹⁸For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.

¹⁸For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;

¹⁹For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.

¹⁹for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

²⁰Now if I do that I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.

²⁰Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

²¹I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.

²¹Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;

²²For I delight in the law of God after the inward man:

²²for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,

²³But I see another law in my members, warring against the law of my mind, and bringing me into captivity to the law of sin which is in my members.

²³men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

²⁴O wretched man that I am! who shall deliver me from the body of this death?

²⁴Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?

²⁵I thank God through Jesus Christ our Lord. So then with the mind I myself serve the law of God; but with the flesh the law of sin.

²⁵Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.