1هوذا الرب يخلي الارض ويفرغها ويقلب وجهها ويبدد سكانها.
1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
2وكما يكون الشعب هكذا الكاهن. كما العبد هكذا سيده. كما الامة هكذا سيدتها. كما الشاري هكذا البائع. كما المقرض هكذا المقترض وكما الدائن هكذا المديون.
2Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
3تفرغ الارض افراغا وتنهب نهبا لان الرب قد تكلم بهذا القول.
3Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
4ناحت ذبلت الارض. حزنت ذبلت المسكونة. حزن مرتفعو شعب الارض
4Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
5والارض تدنست تحت سكانها لانهم تعدوا الشرائع غيروا الفريضة نكثوا العهد الابدي.
5Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
6لذلك لعنة اكلت الارض وعوقب الساكنون فيها لذلك احترق سكان الارض وبقي اناس قلائل.
6Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
7ناح المسطار ذبلت الكرمة أنّ كل مسروري القلوب.
7Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
8بطل فرح الدفوف انقطع ضجيج المبتهجين بطل فرح العود.
8Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
9لا يشربون خمرا بالغناء. يكون المسكر مرا لشاربيه.
9De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
10دمرت قرية الخراب. أغلق كل بيت عن الدخول.
10Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
11صراخ على الخمر في الازقة. غرب كل فرح. انتفى سرور الارض.
11På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
12الباقي في المدينة خراب وضرب الباب ردما.
12Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
13انه هكذا يكون في وسط الارض بين الشعوب كنفاضة زيتونة كالخصاصة اذا انتهى القطاف
13For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
14هم يرفعون اصواتهم ويترنمون. لاجل عظمة الرب يصوّتون من البحر.
14De*, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet. / {* de som er blitt igjen.}
15لذلك في المشارق مجدوا الرب. في جزائر البحر مجدوا اسم الرب اله اسرائيل
15Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer*! / {* Vesten.}
16من اطراف الارض سمعنا ترنيمة مجدا للبار. فقلت يا تلفي يا تلفي. ويل لي. الناهبون نهبوا الناهبون نهبوا نهبا.
16Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
17عليك رعب وحفرة وفخ يا ساكن الارض.
17Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
18ويكون ان الهارب من صوت الرعب يسقط في الحفرة والصاعد من وسط الحفرة يؤخذ بالفخ. لان ميازيب من العلاء انفتحت واسس الارض تزلزلت.
18Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19انسحقت الارض انسحاقا. تشققت الارض تشققا. تزعزعت الارض تزعزعا.
19Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
20ترنحت الارض ترنحا كالسكران وتدلدلت كالعرزال وثقل عليها ذنبها فسقطت ولا تعود تقوم
20Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
21ويكون في ذلك اليوم ان الرب يطالب جند العلاء في العلاء وملوك الارض على الارض.
21På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
22ويجمعون جمعا كاسارى في سجن ويغلق عليهم في حبس. ثم بعد ايام كثيرة يتعهدون.
22og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
23ويخجل القمر وتخزى الشمس لان رب الجنود قد ملك في جبل صهيون وفي اورشليم. وقدام شيوخه مجد
23Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.