¹Now concerning the things whereof ye wrote: It is good for a man not to touch a woman.

¹Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

²But, because of fornications, let each man have his own wife, and let each woman have her own husband.

²men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

³Let the husband render unto the wife her due: and likewise also the wife unto the husband.

³Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

⁴The wife hath not power over her own body, but the husband: and likewise also the husband hath not power over his own body, but the wife.

⁴hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

⁵Defraud ye not one the other, except it be by consent for a season, that ye may give yourselves unto prayer, and may be together again, that Satan tempt you not because of your incontinency.

⁵Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

⁶But this I say by way of concession, not of commandment.

⁶Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

⁷Yet I would that all men were even as I myself. Howbeit each man hath his own gift from God, one after this manner, and another after that.

⁷jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

⁸But I say to the unmarried and to widows, It is good for them if they abide even as I.

⁸Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

⁹But if they have not continency, let them marry: for it is better to marry than to burn.

⁹men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

¹⁰But unto the married I give charge, [yea] not I, but the Lord, That the wife depart not from her husband

¹⁰De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

¹¹(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.

¹¹men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

¹²But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.

¹²Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

¹³And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.

¹³og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

¹⁴For the unbelieving husband is sanctified in the wife, and the unbelieving wife is sanctified in the brother: else were your children unclean; but now are they holy.

¹⁴For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

¹⁵Yet if the unbelieving departeth, let him depart: the brother or the sister is not under bondage in such [cases]: but God hath called us in peace.

¹⁵Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

¹⁶For how knowest thou, O wife, whether thou shalt save thy husband? Or how knowest thou, O husband, whether thou shalt save thy wife?

¹⁶For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

¹⁷Only, as the Lord hath distributed to each man, as God hath called each, so let him walk. And so ordain I in all the churches.

¹⁷Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

¹⁸Was any man called being circumcised? Let him not become uncircumcised. Hath any been called in uncircumcision? Let him not be circumcised.

¹⁸En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

¹⁹Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing; but the keeping of the commandments of God.

¹⁹Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

²⁰Let each man abide in that calling wherein he was called.

²⁰Hver bli i det kall han blev kalt i!

²¹Wast thou called being a bondservant? Care not for it: nay, even if thou canst become free, use [it] rather.

²¹Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

²²For he that was called in the Lord being a bondservant, is the Lord's freedman: likewise he that was called being free, is Christ's bondservant.

²²For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

²³Ye were bought with a price; become not bondservants of men.

²³I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

²⁴Brethren, let each man, wherein he was called, therein abide with God.

²⁴I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

²⁵Now concerning virgins I have no commandment of the Lord: but I give my judgment, as one that hath obtained mercy of the Lord to be trustworthy.

²⁵Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

²⁶I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, [namely,] that it is good for a man to be as he is.

²⁶Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

²⁷Art thou bound unto a wife? Seek not to be loosed. Art thou loosed from a wife? Seek not a wife.

²⁷Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

²⁸But shouldest thou marry, thou hast not sinned; and if a virgin marry, she hath not sinned. Yet such shall have tribulation in the flesh: and I would spare you.

²⁸Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

²⁹But this I say, brethren, the time is shortened, that henceforth both those that have wives may be as though they had none;

²⁹Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

³⁰and those that weep, as though they wept not; and those that rejoice, as though they rejoiced not; and those that buy, as though they possessed not;

³⁰og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

³¹and those that use the world, as not using it to the full: for the fashion of this world passeth away.

³¹og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

³²But I would have you to be free from cares. He that is unmarried is careful for the things of the Lord, how he may please the Lord:

³²Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

³³but he that is married is careful for the things of the world, how he may please his wife,

³³men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

³⁴and is divided. [So] also the woman that is unmarried and the virgin is careful for the things of the Lord, that she may be holy both in body and in spirit: but she that is married is careful for the things of the world, how she may please her husband.

³⁴Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

³⁵And this I say for your own profit; not that I may cast a snare upon you, but for that which is seemly, and that ye may attend upon the Lord without distraction.

³⁵Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

³⁶But if any man thinketh that he behaveth himself unseemly toward his virgin [daughter], if she be past the flower of her age, and if need so requireth, let him do what he will; he sinneth not; let them marry.

³⁶Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

³⁷But he that standeth stedfast in his heart, having no necessity, but hath power as touching in his own heart, to keep his own virgin [daughter], shall do well.

³⁷Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

³⁸So then both he that giveth his own virgin [daughter] in marriage doeth well; and he that giveth her not in marriage shall do better.

³⁸Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

³⁹A wife is bound for so long time as her husband liveth; but if the husband be dead, she is free to be married to whom she will; only in the Lord.

³⁹En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

⁴⁰But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.

⁴⁰Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.