¹And certain men came down from Judaea and taught the brethren, [saying], Except ye be circumcised after the custom of Moses, ye cannot be saved.

¹Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.

²And when Paul and Barnabas had no small dissension and questioning with them, [the brethren] appointed that Paul and Barnabas, and certain other of them, should go up to Jerusalem unto the apostles and elders about this question.

²Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.

³They therefore, being brought on their way by the church, passed through both Phoenicia and Samaria, declaring the conversion of the Gentiles: and they caused great joy unto all the brethren.

³Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.

⁴And when they were come to Jerusalem, they were received of the church and the apostles and the elders, and they rehearsed all things that God had done with them.

⁴Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.

⁵But there rose up certain of the sect of the Pharisees who believed, saying, It is needful to circumcise them, and to charge them to keep the law of Moses.

⁵Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.

⁶And the apostles and the elders were gathered together to consider of this matter.

⁶Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.

⁷And when there had been much questioning, Peter rose up, and said unto them, Brethren, ye know that a good while ago God made choice among you, that by my mouth the Gentiles should hear the word of the gospel, and believe.

⁷Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.

⁸And God, who knoweth the heart, bare them witness, giving them the Holy Spirit, even as he did unto us;

⁸Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,

⁹and he made no distinction between us and them, cleansing their hearts by faith.

⁹og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.

¹⁰Now therefore why make ye trial of God, that ye should put a yoke upon the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?

¹⁰Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?

¹¹But we believe that we shall be saved through the grace of the Lord Jesus, in like manner as they.

¹¹Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.

¹²And all the multitude kept silence; and they hearkened unto Barnabas and Paul rehearsing what signs and wonders God had wrought among the Gentiles through them.

¹²Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.

¹³And after they had held their peace, James answered, saying, Brethren, hearken unto me:

¹³Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:

¹⁴Symeon hath rehearsed how first God visited the Gentiles, to take out of them a people for his name.

¹⁴Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.

¹⁵And to this agree the words of the prophets; as it is written,

¹⁵Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:

¹⁶After these things I will return, And I will build again the tabernacle of David, which is fallen; And I will build again the ruins thereof, And I will set it up:

¹⁶Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,

¹⁷That the residue of men may seek after the Lord, And all the Gentiles, upon whom my name is called,

¹⁷forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette

¹⁸Saith the Lord, who maketh these things known from of old.

¹⁸som er kjent av ham fra evighet av.

¹⁹Wherefore my judgment is, that we trouble not them that from among the Gentiles turn to God;

¹⁹Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,

²⁰but that we write unto them, that they abstain from the pollutions of idols, and from fornication, and from what is strangled, and from blood.

²⁰men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.

²¹For Moses from generations of old hath in every city them that preach him, being read in the synagogues every sabbath.

²¹For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.

²²Then it seemed good to the apostles and the elders, with the whole church, to choose men out of their company, and send them to Antioch with Paul and Barnabas; [namely], Judas called Barsabbas, and Silas, chief men among the brethren:

²²Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,

²³and they wrote [thus] by them, The apostles and the elders, brethren, unto the brethren who are of the Gentiles in Antioch and Syria and Cilicia, greeting:

²³og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.

²⁴Forasmuch as we have heard that certain who went out from us have troubled you with words, subverting your souls; to whom we gave no commandment;

²⁴Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg

²⁵it seemed good unto us, having come to one accord, to choose out men and send them unto you with our beloved Barnabas and Paul,

²⁵så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,

²⁶men that have hazarded their lives for the name of our Lord Jesus Christ.

²⁶menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.

²⁷We have sent therefore Judas and Silas, who themselves also shall tell you the same things by word of mouth.

²⁷Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.

²⁸For it seemed good to the Holy Spirit, and to us, to lay upon you no greater burden than these necessary things:

²⁸For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:

²⁹that ye abstain from things sacrificed to idols, and from blood, and from things strangled, and from fornication; from which if ye keep yourselves, it shall be well with you. Fare ye well.

²⁹at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!

³⁰So they, when they were dismissed, came down to Antioch; and having gathered the multitude together, they delivered the epistle.

³⁰Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.

³¹And when they had read it, they rejoiced for the consolation.

³¹Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.

³²And Judas and Silas, being themselves also prophets, exhorted the brethren with many words, and confirmed them.

³²Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,

³³And after they had spent some time [there], they were dismissed in peace from the brethren unto those that had sent them forth.

³³og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.

³⁴[But it seemed good unto Silas to abide there.]

³⁴Silas fant det best å bli der.

³⁵But Paul and Barnabas tarried in Antioch, teaching and preaching the word of the Lord, with many others also.

³⁵Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.

³⁶And after some days Paul said unto Barnabas, Let us return now and visit the brethren in every city wherein we proclaimed the word of the Lord, [and see] how they fare.

³⁶Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!

³⁷And Barnabas was minded to take with them John also, who was called Mark.

³⁷Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;

³⁸But Paul thought not good to take with them him who withdrew from them from Pamphylia, and went not with them to the work.

³⁸men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.

³⁹And there arose a sharp contention, so that they parted asunder one from the other, and Barnabas took Mark with him, and sailed away unto Cyprus;

³⁹Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;

⁴⁰but Paul choose Silas, and went forth, being commended by the brethren to the grace of the Lord.

⁴⁰men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.

⁴¹And he went through Syria and Cilicia, confirming the churches.

⁴¹Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.