¹After these things he departed from Athens, and came to Corinth.

¹Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.

²And he found a certain Jew named Aquila, a man of Pontus by race, lately come from Italy, with his wife Priscilla, because Claudius had commanded all the Jews to depart from Rome: and he came unto them;

²Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,

³and because he was of the same trade, he abode with them, and they wrought, for by their trade they were tentmakers.

³og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.

⁴And he reasoned in the synagogue every sabbath, and persuaded Jews and Greeks.

⁴Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.

⁵But when Silas and Timothy came down from Macedonia, Paul was constrained by the word, testifying to the Jews that Jesus was the Christ.

⁵Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.

⁶And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.

⁶Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.

⁷And he departed thence, and went into the house of a certain man named Titus Justus, one that worshipped God, whose house joined hard to the synagogue.

⁷Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.

⁸And Crispus, the ruler of the synagogue, believed in the Lord with all his house; and many of the Corinthians hearing believed, and were baptized.

⁸Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.

⁹And the Lord said unto Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak and hold not thy peace:

⁹Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!

¹⁰for I am with thee, and no man shall set on thee to harm thee: for I have much people in this city.

¹⁰Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.

¹¹And he dwelt [there] a year and six months, teaching the word of God among them.

¹¹Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.

¹²But when Gallio was proconsul of Achaia, the Jews with one accord rose up against Paul and brought him before the judgment-seat,

¹²Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:

¹³saying, This man persuadeth men to worship God contrary to the law.

¹³Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.

¹⁴But when Paul was about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If indeed it were a matter of wrong or of wicked villany, O ye Jews, reason would that I should bear with you:

¹⁴Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;

¹⁵but if they are questions about words and names and your own law, look to it yourselves; I am not minded to be a judge of these matters.

¹⁵men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.

¹⁶And he drove them from the judgment-seat.

¹⁶Og han drev dem bort fra domstolen.

¹⁷And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.

¹⁷Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.

¹⁸And Paul, having tarried after this yet many days, took his leave of the brethren, and sailed thence for Syria, and with him Priscilla and Aquila: having shorn his head in Cenchreae; for he had a vow.

¹⁸Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.

¹⁹And they came to Ephesus, and he left them there: but he himself entered into the synagogue, and reasoned with the Jews.

¹⁹Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.

²⁰And when they asked him to abide a longer time, he consented not;

²⁰Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,

²¹but taking his leave of them, and saying, I will return again unto you if God will, he set sail from Ephesus.

²¹men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus

²²And when he had landed at Caesarea, he went up and saluted the church, and went down to Antioch.

²²og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.

²³And having spent some time [there], he departed, and went through the region of Galatia, and Phrygia, in order, establishing all the disciples.

²³Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.

²⁴Now a certain Jew named Apollos, an Alexandrian by race, an eloquent man, came to Ephesus; and he was mighty in the scriptures.

²⁴Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.

²⁵This man had been instructed in the way of the Lord; and being fervent in spirit, he spake and taught accurately the things concerning Jesus, knowing only the baptism of John:

²⁵Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.

²⁶and he began to speak boldly in the synagogue. But when Priscilla and Aquila heard him, they took him unto them, and expounded unto him the way of God more accurately.

²⁶Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.

²⁷And when he was minded to pass over into Achaia, the brethren encouraged him, and wrote to the disciples to receive him: and when he was come, he helped them much that had believed through grace;

²⁷Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;

²⁸for he powerfully confuted the Jews, [and that] publicly, showing by the scriptures that Jesus was the Christ.

²⁸for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.