¹Hear ye this word which I take up for a lamentation over you, O house of Israel.

¹Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!

²The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.

²Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.

³For thus saith the Lord Jehovah: The city that went forth a thousand shall have a hundred left, and that which went forth a hundred shall have ten left, to the house of Israel.

³For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

⁴For thus saith Jehovah unto the house of Israel, Seek ye me, and ye shall live;

⁴For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

⁵but seek not Beth-el, nor enter into Gilgal, and pass not to Beer-sheba: for Gilgal shall surely go into captivity, and Beth-el shall come to nought.

⁵Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.

⁶Seek Jehovah, and ye shall live; lest he break out like fire in the house of Joseph, and it devour, and there be none to quench it in Beth-el.

⁶Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!

⁷Ye who turn justice to wormwood, and cast down righteousness to the earth,

⁷De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!

⁸[seek him] that maketh the Pleiades and Orion, and turneth the shadow of death into the morning, and maketh the day dark with night; that calleth for the waters of the sea, and poureth them out upon the face of the earth (Jehovah is his name);

⁸Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!

⁹that bringeth sudden destruction upon the strong, so that destruction cometh upon the fortress.

⁹Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!

¹⁰They hate him that reproveth in the gate, and they abhor him that speaketh uprightly.

¹⁰På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

¹¹Forasmuch therefore as ye trample upon the poor, and take exactions from him of wheat: ye have built houses of hewn stone, but ye shall not dwell in them; ye have planted pleasant vineyards, but ye shall not drink the wine thereof.

¹¹Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.

¹²For I know how manifold are your transgressions, and how mighty are your sins-ye that afflict the just, that take a bribe, and that turn aside the needy in the gate [from their right].

¹²For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge. / {* 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.}

¹³Therefore he that is prudent shall keep silence in such a time; for it is an evil time.

¹³Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.

¹⁴Seek good, and not evil, that ye may live; and so Jehovah, the God of hosts, will be with you, as ye say.

¹⁴Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.

¹⁵Hate the evil, and love the good, and establish justice in the gate: it may be that Jehovah, the God of hosts, will be gracious unto the remnant of Joseph.

¹⁵Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

¹⁶Therefore thus saith Jehovah, the God of hosts, the Lord: Wailing shall be in all the broad ways; and they shall say in all the streets, Alas! Alas! and they shall call the husbandman to mourning, and such as are skilful in lamentation to wailing.

¹⁶Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

¹⁷And in all vineyards shall be wailing; for I will pass through the midst of thee, saith Jehovah.

¹⁷Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.

¹⁸Woe unto you that desire the day of Jehovah! Wherefore would ye have the day of Jehovah? It is darkness, and not light.

¹⁸Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

¹⁹As if a man did flee from a lion, and a bear met him; or went into the house and leaned his hand on the wall, and a serpent bit him.

¹⁹Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.

²⁰Shall not the day of Jehovah be darkness, and not light? even very dark, and no brightness in it?

²⁰Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

²¹I hate, I despise your feasts, and I will take no delight in your solemn assemblies.

²¹Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

²²Yea, though ye offer me your burnt-offerings and meal-offerings, I will not accept them; neither will I regard the peace-offerings of your fat beasts.

²²for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.

²³Take thou away from me the noise of thy songs; for I will not hear the melody of thy viols.

²³La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.

²⁴But let justice roll down as waters, and righteousness as a mighty stream.

²⁴Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.

²⁵Did ye bring unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?

²⁵Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?

²⁶Yea, ye have borne the tabernacle of your king and the shrine of your images, the star of your god, which ye made to yourselves.

²⁶Nei, I bar eders konges* telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. / {* d.e. Moloks.}

²⁷Therefore will I cause you to go into captivity beyond Damascus, saith Jehovah, whose name is the God of hosts.

²⁷Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.